Dilter eller etterfølger?

Et underholdningsprogram på TV viste hvordan en gruppe mennesker med særlige utfordringer skulle overvinne sine problemer gjennom en intens uke. Hver dag skulle de ut på tur. Hver sin dag skulle de lede gruppen.

En av dem kjempet med en særlig trang til alltid å følge etter de andre. Han var typen som alltid var enig med dem han snakket med.

Og de gikk og de gikk
Den dagen han skulle lede gruppen og bokstavelig talt vise vei på turen gikk det fryktelig galt. Han hadde i hele sitt liv alltid bare fulgt bak andre, – han diltet etter andre. Nå lette han febrilsk etter en rygg han kunne følge. Resultatet ble – som en kan vente – at hele gruppen snart gikk rundt og rundt i en ring. De kom ingen vei. For opplegget var jo at alle skulle følge den som var dagens leder.

Jesus vil vi skal følge ham, målrettet og oppmerksomt

Hvem følger vi?
Når Jesus så ofte brukte verbet “følge” om det å være kristne mente han ikke at vi skulle dilte etter. Aller minst skal vi dilte etter hvem som helst vi måtte være sammen med.

Jesu poeng var at vi skulle følge ham. Hvis vi skal dit Jesus skal – til Gud i himmelen – så kan vi like godt først som sist slå følge med Jesus. Egentlig er det bare han som kan veien. Og det er bare han som kan lage en farbar vei. Andre veivisere må gi opp når vi står ved den største av alle kløfter, den som heter “synd”.

Ingen egenverdi i å følge
Jesus sier heller ikke at vi skal dilte etter ham. Det ligger noe tilfeldig og ubesluttsomt i det å dilte. Jesus vil vi skal følge ham, målrettet og oppmerksomt. Det er ikke fordi det ligger noen egenverdi i å følge Jesus. Vi skal ikke herme etter Jesus. Det Jesus gjorde skal nettopp bare han gjøre: dø for synden, stå opp fra de døde, bygge bro til Gud.

Derfor må jeg bli født på ny

Følge Jesus og dø
Det er likevel noe påfallende i hvordan Jesus nesten alltid koblet etterfølgelse til død, Luk 9,23: “Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.”

p>Det gamle livet mitt, “mitt gamle ego” eller “min gamle Adam”, kan ikke nå frem til himmelen. Det må død, for “det som er født av kjødet er kjød”. Derfor må jeg bli “født på ny”, Joh 3,6-7.

Jesus gikk til døden for å dø for synden. Jeg skal følge ham mot døden, ikke for at jeg også skal dø for synden; jeg skal dø fra synden.

Vi er kalt til å følge, ikke dilte.

Ill.foto: © 4designersart – Fotolia.com