Vi lever i det jeg antar ettertiden vil omtale som «nettrollenes storhetstid».

Det kan i hvert fall virke sånn om man scroller nedover kommentarfeltene på sosiale medier. Og det gjør vi jo.

Det fører oftere til oppgitt hoderisting for min del, enn et ønske om å takke personen bak skjermen for sitt viktige bidrag til samtalen.

Jeg får inntrykk av at et overraskede antall nordmenn er fordomsfulle rasister.

Men stemmer det?

iTro tar en prat med Vivian Brattsti Sørensen fra Antirasistisk Senter om hva som skaper fremmedfrykt og hvordan vi kan bekjempe det.

Rasjonaliserer fremmedfrykten

– Fremmedfrykt handler om å være redd for de som ikke likner deg selv. Det kan være folk som har en annen kulturell eller religiøs bakgrunn, sier Brattsti Sørensen.

– Vi liker best å henge med de som er like oss selv, de som har samme målbare utseende som oss.

– Det som ofte skjer er at man rasjonaliserer fremmedfrykten. Kanskje man har vært vite til et overtramp av en med utenlandsk bakgrunn, eller hørt om det i media, og så gjør det at man blir redd for alle med utenlandsk bakgrunn. Det er lite rasjonelt og det er veldig skadelig.

Bli kjent!

Hun mener den beste måten å kvitte seg med fremmedfrykt på er å bli kjent med noen som er annerledes enn seg selv.

Et banalt eksempel er gutter og jenter som ofte går gjennom en periode der de «frykter» hverandre, men når de blir kjent så liker de hverandre veldig godt.

– Sannheten er at det ofte er større variasjoner innad i en gruppe enn mellom grupper, sier hun.

– For eksempel kan det være sentrale likheter mellom en kristen ghaneser og en kristen nordmann, mens det kan være store forskjeller innad i en biologisk søskenflokk. Selv om de er oppdratt på samme måte, kommer fra samme omgivelser og har samme gener, så er de likevel ulike individer.

Handler ofte om hudfarge

– Hvem er mest utsatt for fremmedfrykt fra andre?

– Folk med utenlandsk utseende er mest utsatt. Det handler ofte om hudfarge. De som er adopterte merker dette veldig ofte. I familien blir de sannsynligvis behandlet nesten likt som søsknene, men folk utenfra ser at de har en annen bakgrunn og tillegger de egenskaper.

– En som er adoptert fra Kina er per definisjon etnisk norsk. Alt ved personen er norsk utenom utseende. Da blir det synlig at en er utsatt for rasisme.

Muslimhat er utbredt

Hun trekker også fram islamofobi, eller muslimhat, som utbredt i dag. – I det øyeblikket man ser på mennesker med en annen tro og livsstil som mindreverdig, så er man inne i sporet med rasistiske holdninger.

Selv har hun møtt flere muslimske jenter som har opplevd at noen har tatt tak i hijaben deres og revet den av.

– Dessverre er det altfor mange som opplever mer trakassering med synlige religiøse symboler enn når man ikke har det. Mange nordmenn ser på hijaben som undertrykkende. At de derfor reagerer med å undertrykke dem videre, er helt uforståelig for meg.

Gode råd til ungdommer

– Hvilke råd har du til ungdommer for å unngå fremmedfrykten?

– Den enkleste løsningen er å bli kjent med dem. En kjepphest for meg er å ta et oppgjør med uttalelser som virker generaliserende. For eksempel at «alle kristne er redde for fest» eller at «alle muslimer undertrykker damer». Tenk igjennom om dette faktisk gjelder alle. Svaret er alltid nei. Vi må gjennomskue generaliseringer, svarer hun.

– Vi må også være kildekritiske i en tid full av fake news. Og å være normkritiske. Selv om man tilhører en majoritet bør man være bevisst på at folk som tilhører en minoritet også er normale.

– I tillegg må vi tørre å stå opp mot urett. Det kan koste noe å være den som sier ifra, men hvis ikke du gjør det, kan det hende at ingen gjør noe. Og kanskje tror de at det ikke var så ille likevel, siden ingen sa ifra. Vær den første til å bry seg, avslutter hun.