De røde merkene

Stien er smal . Noen steder er den dekket av store steiner. Den går forbi stille vann der fiskene hopper og lager ringer på overflaten. Beina blir fulle av skraper etter busker og torner som har lagt seg over veien. Men det jeg liker aller minst med en slik tur, det er når stien deler seg i to eller kanskje tre og fire. Hvilken vei er den rette? Hvordan skal jeg komme fram til målet? Mens jeg står og klør meg i hodet, får jeg øye på det som løser hele problemet. Et rødt merke på en trestamme lengre borte forteller hvilken sti som fører fram. Jeg fortsetter og kjenner meg trygg. Så lenge jeg ser de røde merkene.

Er du usikker på om du er på riktig vei? Lurer du på om du virkelig er en kristen? Eller kanskje du aldri har trodd på Jesus og rusler din egen vei? Stien kan være opptråkket. Ja, den kan til og med være bredere enn hovedstien. Mange har vandret der før deg.
Men den mangler den røde malingen, merkene som viser veien til målet.

Det var verdens viktigste redningsaksjon som skulle utføres, på en helt ekstraordinær måte

Han svettet blod da han ba til sin Far om å få slippe. Blodsdråper falt til jorda da de harde piskeslagene rammet ryggen og da tornekronen ble presset ned på hodet. Kongene på den tida hadde vært bitre fiender. Nå ble de venner, for de stod sammen om å dømme denne mannen. Han bar et kors på ryggen og gikk opp til Golgata, mens blodet dryppet fra den torturerte kroppen. Visste han hva som skulle skje? Å, ja! Det var verdens viktigste redningsaksjon som skulle utføres, på en helt ekstraordinær måte.

Han så et folk som hadde dødsdommen over seg, et folk som var i nød og som kanskje ikke visste det selv en gang. Derfor gikk han. Frivillig. Og uskyldig. Mens naglene boret seg inn i håndflatene, var smerten i hjertet større. Det var en kjærlighetshandling. Han ba for sine fiender, de som festet kroppen til korset og stakk ham med spyd. Så lød ropet som forkynte at redningsaksjonen var vellykket utført: Det er fullbrakt! Ferdig. For alltid. Hvem var det som var så viktig for redningsmannen Jesus? Det var du. Hvorfor? Fordi han elsket deg.

Se etter blodsdråpene

Rød, det er kjærlighetens farge. Å følge Jesus er å vandre på en kjærlighetsvei. Den var tung å gå for Ham, men du kan få leve på det som allerede er gjort. Du skal slippe å dø. Han gjorde det for deg. Se etter blodsdråpene. Hvis det går for lang tid mellom hver gang du ser dem, kan det være at du har forvillet deg bort fra hovedstien. Slå opp i Bibelen. Finn de røde merkene, versene som forteller om Jesus som din stedfordreder, din rettferdighet. Kjenn at tryggheten og freden kommer til deg på nytt.

–Joh. 1, 29
–Heb. 10, 19
–Fil. 3, 8-9
–Rom. 6, 23
–Rom. 8, 1
–Jer. 31, 3

Og når du en gang kommer fram, blir alle hindringer og problemer langs veien som små bagateller. Da får du en fantastisk utsikt til å se alt i den store sammenhengen. Du kan puste ut og leve i evig glede! For en framtid vi har!

"Du gikk for meg en blodig sti
og jeg som skyldig var, slapp fri

Hver dråpe blod forkynner meg;
Se her hvor høyt jeg elsker deg!"
B.C. Aarflot

Foto: Bård Kristian Bøe