Bekymring
Hva bekymrer du deg for?
Kommentar
I kommentarspalten gir forskjellige iTro-skribenter deg sine tanker om opplevelser, nyheter, ting de tenker på, eller aktuelle ting som skjer rundt oss.
Jeg hørte en andakt om bekymring. Den sa mange sanne ting, som at bekymring i seg selv dypest sett blir en synd mot det å stole på Gud. Vi skal ikke søke å kontrollere det ukontrollerbare ved egne bekymringer. Vi skal ikke lure oss selv til å tro at ved å bekymre seg for noe ukontrollerbart, gjør det situasjonen bedre enn om en ikke hadde bekymret seg på forhånd.
Worrying is as effective as trying to solve an algebra by chewing bubblegum
«Don’t worry about the future; or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra by chewing bubblegum»
I Fader Vår ber vi om at din vilje må skje, og det ønsker vi, absolutt! Har vi bekymringer blir vi bedt om å legge dem av hod Gud. Han tar på seg våre bekymringer. Problemet mitt med bekymringer er ikke at jeg ikke kommer med dem til Gud. Hver eneste lille bekymring i livet mitt, om den dreier seg om leamus i lillefingeren eller naturkatastrofer blir en bønn til Gud.En inderlig bønn om at Han må redde meg og mine kjære og helst alle i hele verden fra noe ondt.
Bekymringen min kommer når jeg innser at Guds vilje for meg og de jeg har kjær kanskje innebærer noe som føles vondt for meg, på kort sikt. Så når jeg da samtidig stoler på at Han har kontroll og ønsker at Hans vilje skal skje, gjør jeg det tross min bekymring for at Hans vilje ikke skal være lik min vilje. Noe den mest sannsynlig ikke er, og takk og lov for det!
Realiteten er jo at noe vondt vil skje meg på ett eller annet tidspunkt
På samme tid som jeg oppriktig mener og tror at Gud har kontroll og hans vilje til syvende og sist er den beste for meg og mine, bekymrer jeg meg altså for at det Han ønsker skal være vondt for meg på kort sikt. Alt jeg kan gjøre er å nok en gang legge også denne bekymringen frem for Han.
Bønn:
Hjelp meg til å ikke tenke så kortsiktig, men å være utholden, Gud. Hjelp meg til å hvile i dine løfter om fremtid og håp. Hjelp meg til å innse at min bekymring er nytteløs. Hjelp meg til å innse at å følge deg og din vilje er det beste for meg og mine.
Jeg klarer kanskje ikke å ikke bekymre meg for det, for realiteten er jo at noe vondt vil skje meg på ett eller annet tidspunkt. Noe vondt har kanskje allerede skjedd som jeg fremdeles sliter med. Gud har ikke lovet oss et smertefritt liv som kristne, men han har lovet å bære oss gjennom de tunge stundene og han har lovet oss et håp i himmelen.
Illustrasjonsfoto: spaceodissey på flickr
