Juleevangeliet viser oss det ufødte barnets verdi

I julen er barnet i sentrum. Da engelen kom til Maria med bud om at hun skulle bli med barn og få en sønn, fikk hun også høre:

«Din slektning Elisabet venter en sønn hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud» (Lukas 1,36-37).

Noen dager senere skyndte Maria seg av sted. Lukas forteller videre: Hun kommer inn hos Elisabet og hilser, og Elisabet svarer:

«Velsignet er du blant kvinner og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd». (Lukas 1,42-44)

Dette skjedde altså bare noen dager etter at Jesus var unnfanget. Vi kan merke oss hvordan Elisabet tiltaler Maria: «Min Herres mor».

Spontan glede hose det ufødte barnet

En kvinne som er med barn, er allerede mamma. Og barnet Maria bærer, er min «Herre», Guds egen Sønn. Et foster er altså en virkelig person helt fra først av.

Og så: I møte med ham som senere ble døperen Johannes, skjer det noe. Barnet Jesus utløser hos gutten Elisabet bærer, et kroppsspråk som ikke er til å ta feil av.

Tenk at et barn kan glede seg spontant og uttrykke det allerede før det er født!

Beskyttet under mors hjerte

Ja, det var lett for Maria, kan vi tenke. Hun fikk vite hvem hun skulle føde. Men gutten var ikke planlagt av mennesker.

Både for Maria som var så ung, og for Josef, som tok ansvar for mor og barn, ble planene for livet videre helt snudd om.

Et unnfanget barn er et nytt familiemedlem. Det forandrer tilværelsen, både for foreldrene og dem som er rundt. Men barnet i morens liv er ingen trussel mot fremtiden.

Tvert imot.

Det bærer i seg en verdifull hemmelighet som ennå ikke er kjent, et glimt av håp som snart skal utfolde seg.

Under mammas hjerte ble vi selv beskyttet fra vi var bare en celle stor, helt hjelpeløse.

Er ikke livet den aller største gaven vi har fått? Og hva er viktigere enn å legge til rette for at ethvert barn som blir til, kan bli født og få leve?