Jeg slutta å være kristen – kan jeg bli kristen igjen?
Ja! Kom til Jesus. Han vil ta imot deg med åpne armer og tilgi deg!
19. september 2018
Det var en gang en som var et Guds barn som bestemte seg for å slutte å tro på Gud.
Han ville ikke lenger ha noe med Gud å gjøre, og heller ikke menigheten eller andre kristne. Han fant seg et nytt miljø og begynte å leve et vilt liv. Alle kunne se at han var blitt en frafallen.
Spent på å dra i kirken
Men dette livet gav ham bare tomhet og prestasjonsjag. Til slutt ble denne gutten så sliten av å være alene og av å måtte fortjene kjærligheten han tidligere hadde fått av nåde hos Gud.
Han kom til seg selv: «Da jeg var kristen hadde jeg et fellesskap og jeg var elsket av bare nåde. Nå får jeg ingenting uten at jeg gjør meg fortjent til det. Nåden er så mye bedre, jeg vil hjem.»
Han bestemte seg for å gå til kirken sin søndagen som kom. Han så medtatt ut av et utsvevende liv og så ikke ut som en kristen.
Han var spent på hva som kom til å skje i kirken.
Snek seg inn på bakerste benk
Han satte seg på bakerste benk og ble møtt på en måte han aldri hadde sett for seg. Av den reneste form for kjærlighet og barmhjertighet.
Ikke av de som gikk i kirken, for de hadde ikke sett ham der han snek seg inn litt sent på bakerste benk. Men det som ble lest av Guds Ord. Dette var versene han hørte fra taleren:
«Vend tilbake, du frafalne Israel!
sier Herren.
Jeg er ikke lenger sint på dere,
for jeg er trofast,
sier Herren.
Jeg er ikke vred til evig tid.»
(Profeten Jeremia 3,12)
«Vend tilbake, bortkomne sønner,
så skal jeg helbrede deres frafall.
«Se, vi kommer til deg,
for du er Herren vår Gud.»
(Profeten Jeremia 3,22)
«Jeg vil helbrede deres frafall,
og jeg vil elske dem av hjertet,
for min vrede har vendt seg fra dem.»
(Profeten Hosea 14,5)
Velkommen hjem
Taleren fortsatte med å vise hvordan Gud tar imot den bortkomne sønnen i Lukas 15. Han forlot sin far, og valgte å leve et utsvevende liv. Men da han innså at han hadde det mye bedre hjemme hos sin far, reiste han hjem.
Han var redd for hvordan faren kom til å møte ham, men det trengte han ikke å være redd for. For Faren, som er et bilde på Gud, stod på terrassen og speidet etter gutten sin. Når han endelig ser ham, løper han ham i møte og slenger seg rundt halsen på ham og kysser ham.
«Velkommen hjem!»
– Denne historien handler om meg!
På bakerste benk sitter gutten og innser plutselig: «Denne historien handler om meg og Gud!» Da innser han at ordene fra tekstene som taleren har lest, er Guds hilsen til ham: «Velkommen hjem!»
Taleren avslutter med å spikre fast tryggheten til gutten på bakerste benk. Det gjør han med å lese fra 5 Mos 30,3-4:
«Herren din Gud vil igjen samle deg fra alle de folk han har spredt deg ut blant. Om du så er drevet bort til himmelens grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg.»
Gud lengter etter bortkomne sønner
Denne historien er fritt oppdiktet ut fra Lukas 15. Men jeg tror den kan fortelle en sannhet om en Gud som lengter etter å få bortkomne sønner hjem igjen.
Det finnes riktignok noen vanskelige tekster om frafall (se f.eks. Hebr 6,4-6). Men når vi støter på tekster som er litt vanskelige og uklare, er det viktig at vi tolker dem i lys av det som er klokkeklart. Som for eksempel når Jesus sier:
