Jeg har vært kristen hele livet, og jeg har alltid vært fascinert av vitnesbyrd og delekvelder der mennesker fortalte om store mirakler.

Historier som var så utrolige at de nesten ikke lot seg forklare uten at Gud måtte stå bak.

Samtidig har jeg kjent på et ønske om å ha et lignende vitnesbyrd selv, en historie som kunne engasjere både troende og ikke-troende, noe som kunne vekke nysgjerrighet og gjøre min egen tro og overbevisning sterkere.

Helbredelse i Kambodsja

I fjor reiste jeg ned med et frivillig helseteam til Kambodsja der jeg virkelig fikk oppleve Guds kraft i praksis.

Jeg fikk være vitne til at godt over hundre mennesker ble helbredet, og at flere tok imot Jesus.

Det gjorde stort inntrykk å se hvordan Gud virket på turen, og hvordan han møtte mennesker med en så stor kjærlighet og allmektighet.

– Livet går opp og ned, og det gjør følelsene mine også

Jeg kjente en stor glede og takknemlighet over det Gud gjorde.

Samtidig merket jeg etter hvert, da hverdagen kom tilbake, at følelsen av Guds nærvær ikke var like sterk som den hadde vært på turen.

Misforstå meg rett – opplevelsene har satt dype spor i meg, og jeg gleder meg fortsatt stort over alle Gud berørte. Likevel har jeg innsett at slike øyeblikk ikke kan være fundamentet for troen min.

Livet går opp og ned, og det gjør følelsene mine også.

Å holde fast ved Guds sannhet

I stedet for å jage etter sterke opplevelser eller en bestemt følelse av Guds nærvær, har jeg valgt å holde fast ved Guds sannhet slik den står i Bibelen.

«Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler og alltid nær.» (Sal 46,2)

Dette verset minner meg på at Gud ikke er avhengig av hvordan jeg har det for å være til stede i livet mitt. Uansett om jeg kjenner det eller ikke, er han der, trofast og den samme.

Glede er et valg

«Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4,4)

Paulus skrev ordene mens han satt i fengsel. Midt i smerte, urettferdighet og usikkerhet tok han et bevisst valg om å glede seg, ikke i omstendighetene, men i relasjonen til Jesus.

Det utfordrer meg, men det løfter meg også.

Det minner meg på at glede ikke alltid er en følelse som kommer av seg selv, men et valg jeg hver dag kan velge å ta.

Det største vitnesbyrdet

Jeg har derfor innsett at det største vitnesbyrdet jeg har, ikke først og fremst handler om miraklene jeg har sett, men om evangeliet selv: at Gud sendte sin egen sønn for å dø på korset for alle mine synder, feil og mangler.

Det er der jeg finner hvile.

Det er der jeg kan glede meg, uansett hvordan jeg har det, fordi relasjonen til Jesus står fast.