Jeg er det sanne vintre

Jesus var en ekspert i å finne bilder fra hverdagen som kunne forklare åndelige sannheter. Jesus holdt en avskjedstale til disiplene før han skulle gi livet sitt for dem og siden dra tilbake til sin Far. Det var da han sa at han selv var det sanne vintreet. Noe av det viktigste han snakket om i løpet av den lange talen, var enheten, fellesskapet mellom Jesus og hans Far, mellom Jesus og disiplene og disiplene seg imellom. Det er vanskelig å tenke seg et tettere fellesskap enn det han beskriver med bildet av vintreet og greinene.

Tenk deg et tre uten greiner, eller en grein uten et tre?! Er det mulig? Så nær vil han være til sine disipler. Ja, så nær som han selv er til sin Far, så nær vil han være til oss.

Bli i meg, så blir jeg i dere

Nattverden ligger i bakgrunnen av teksten. Bli i meg, så blir jeg i dere, sier Jesus. Dette skjer gjennom nattverden (Joh 6,56). Nattverden er altså ikke en mer eller mindre tilfeldig skikk som de første kristne begynte med for å minnes Jesu død og oppstandelse. Jesus sa selv at vi måtte gjøre dette for å bli i ham. Det er som maten vi spiser ellers, vi trenger det for å overleve som kristne! Vinen vi drikker, er som sevjen som går ut i grenene på vintreet og gir kraft og næring til at de kan bære frukt. Det vi får i nattverden, er nemlig selve frelsesverket.

Jesu døde og sto opp igjen for alle mennesker. Han døde istedenfor oss, for at vi skulle få tilgivelse for syndene våre og ha evig liv. Og han sto opp igjen så han kan være Kongen over våre liv, både nå i dette livet og i evigheten! I nattverden får vi ta imot denne gaven.

Elske hverandre og holde hans bud

Når vi fokuserer på fellesskapet med Jesus, kan det ende med en åndelighet som ikke gir rom for medmennesker. Men for Jesus henger disse tingene helt naturlig sammen. Et vintre med greiner bærer jo frukt! Det er ikke til bare for seg selv. Det kommer andre til nytte. En grein som ikke bærer frukt, har ingenting på et vintre å gjøre. Derfor sier han at vi skal elske hverandre og holde hans bud. Det er en naturlig følge av det å være grein på vintreet. Vi lever ikke lenger selv, men for ham, og for hverandre. ”Bli i min kjærlighet,” sier han.