I juli tidligere i år begynte Carlos Martinez i rekrutten – hans første år som lærling i Forsvaret. Carlos og resten av kompaniet var på skytebanen og han hadde hatt en tung dag.

Men så – helt ut av det blå – begynte Carlos å lovsynge inni seg.

– Jeg hadde ikke tenkt på Gud på et par uker, men lovsangen ga meg en skikkelig ro. Den hellige ånd varmet kroppen, og dette varte resten av dagen.

– Så fikk jeg noen tanker, som et spørsmål fra Den hellige ånd: Kan ikke du starte en gruppe på Madla for de kristne?

Dette forteller Carlos engasjert til iTro.

Les også: – Selv om jeg følte at jeg reiste «tomhendt» inn i Forsvaret, så visste jeg at jeg hadde med meg Jesus

Hvordan dette gikk, kommer vi snart tilbake til, men først spoler vi noen år tilbake.

Tøff periode

Carlos er halvt spansk, men er oppvokst i «Plankebyen» Fredrikstad.

Carlos har ikke alltid vært kristen. Da han byttet skole, havnet han i et dårlig miljø som introduserte han for festing.

– Siden jeg døpte meg har troen min vært en berg-og-dal-bane

Dette førte Carlos inn i en tøff periode.

– Jeg falt i dyp synd og og sviktet mennesker jeg var glad i – veldig glad i – og mistet derfor neste alle vennene jeg hadde, meddeler han.

Frelst og døpt

Men det var i den tøffe perioden at Carlos fikk et møte med Jesus. Før gikk han i menighet for det sosiale, men i 2023 tok han imot Jesus som sin frelser, og døpte seg samme år.

Men det har ikke bare vært enkelt etter at han ble kristen heller.

– Siden jeg døpte meg har troen min vært en berg-og-dal-bane. Noen ganger har jeg følt meg «on fire», andre ganger har jeg følt at Gud har vært langt borte, forteller han.

Les også: – Jeg var kanskje bra nok for Gud, men jeg følte meg ikke bra nok for denne verden

Vendepunktet

Så tilbake til skytebanen. Før rekruttperioden var Carlos spent på hvordan han skulle takle troslivet blant mange ikke-kristne, men opplevelsen på skytebanen ble et vendepunkt.

Carlos tok utfordringen og jobben startet:

– Jeg kjente noen jeg hadde vært «kruss» med og fikk laget et fellesskap med dem. Det var mange som fikk spørsmål av meg om de var troende og etter hvert ble vi en stor gruppe som delte troen sammen, smiler han.

Kristent fellesskap for rekruttene

Det tok ikke lang tid før han hadde engasjert 34 stykker i en snapgruppe hvor det kom intiativer på kristne aktiviteter. Hver onsdag var det samling i kapellet i tillegg til andre sporadiske intitativer til kristne aktiviteter. Både kristne og ikke-kristne møtte opp.

– Det var rett og slett et bønnesvar

– Hva gjorde dere under disse samlingene?

– Det startet alltid med bønn og lovsang, så er det en andakt på fem-ti minutter. Deretter ba vi igjen, og avsluttet med nattverd. Alt dette fikk vi tid til på 35 min. Så var det vafler og sosialt etterpå, forklarer han.

Dermed var han ikke så alene med troa si i rekrutten likevel.

Bønnesvar

Carlos har også en annen hendelse han vil fortelle om.

– En gang jeg var i messa så jeg en gutt som gikk med en «Jesus-genser». Jeg gikk bort til ham og vi ble kjent og jeg fikk invitert han i det kristne fellesskapet. Videre gikk vi bort til kapellet og der kom ei jente som gråt et par meter unna. Vi lot henne være i fred, siden hun så litt opptatt ut, forteller han, før han fortsetter:

– Like etterpå spurte hun om hun kunne sitte med oss. Kvelden før hadde hun bedt om å bli kjent med kristne på Madla, og dagen etter møtte hun oss. Det var rett og slett et bønnesvar, avslutter han.

Mistet faren sin i ulykke

19-åringen er nå bosatt i Harstad, der han fortsetter lærlingtjenesten sin. I starten av oktober døde faren hans brått av sykdom.

– Etter at jeg mistet faren min, ble øynene mine åpnet for hva livet virkelig handler om – å elske mennesker og leve med et takknemlig hjerte. La oss vandre i kjærlighet slik Jesus kalte oss til, avslutter Carlos.