UL-rådet svarer

UL-rådet var et seminar hvor man kunne sende inn spørsmål anonymt og få disse drøftet. Fokuset lå ikke på teologi, bibeltolkning eller politikk, men på temaer som kjærlighet, kropp, tro, eller det å fortelle kjipe sannheter. Jeg vil trekke frem et par av de spørsmålene som ble drøftet.

Vi fylles i dag av "Paradise Hotell-nakenhet", og det er ikke normalen

– Jeg sier alltid  nei til å bli med venninnene mine på stranda, fordi jeg har skikkelig komplekser for kroppen min, og alle de er drittynne og pene. Hva skal jeg gjøre?

– Alle andre er jo ikke drittynne og pene på stranda, det er bare du selv som tenker det, sier Grete, – Vi fylles i dag av "Paradise Hotell-nakenhet", og det er ikke normalen. Det normale er en valk her og litt skrukkete hud der. Dere må takke for den kroppen dere har fått og gå på stranda i bikini og shorts.

– Vi som kristne har også en oppgave med å snakke sant om kroppsideal. For min del har det vært frigjørende å se at jeg er skapt i Guds bilde, det har gjort at jeg har fått et mer avslappet bilde til kroppen min, sier Maria Celine.

Kanskje deter en god tvil, da er det en Jesus der som holder fast

– Jeg har vokst  opp i et kristent miljø, og klarer ikke å tro lenger. Akkurat nå lever jeg som før, går på kristne ting og henger med kristne venner, snakker om Bibelen og lovsynger på møtene. Føler meg falsk siden jeg egentlig ikke tror på det lenger, men klarer ikke å si nei til Jesus heller. Hva er riktig å gjøre? Skal jeg fortelle vennene mine om det? Tenk om jeg mister de?

Grete foreslår å snakke med en eller to venner, kanskje ikke hele gjengen din.

– Snakk med noen om det, så du ikke går alene om det, og gjerne en erfaren voksen kristen i tillegg. Kanskje trenger man bare hjelp til å snakke med Jesus igjen, sier hun.

– Hvis en venn  kommer til meg og deler sin tvil og sin uro i kristenlivet, er det det største vennekomplimentet jeg kan få, sier Hans Arne, – Det siste jeg da vil er å avvise en venn som ønsker å være åpen med meg. Det er viktig å gi det tid og rom til å lytte og prate om det. Er man redd for å miste Jesus i sin tvil, er det kanskje en god tvil, da er det en Jesus der som holder fast, avslutter han.

Foto: Jonathan Ekström