I ettermiddag holdt han et seminar foran tusenvis av ungdom i Kongeparken Amfi, sammen med sin far. Markus Opsahl Engen bærer nemlig på en svært spesiell historie.

Se hele seminaret nederst i saken.

«Gjennom hele livet har Markus vært glad i å bevege seg.»

Markus Opsahl Engen kommer fra Framnes i Hordaland, der han nå går på videregående skole. Gjennom hele livet har Markus vært glad i å bevege seg. Fotball var hobby nummer én, og det var for det meste det som sto i hodet på ham. Markus imponerte på fotballtrening, og drømte om å bli proff.

Men da Markus skulle begynne i 10.klasse skjedde noe merkelig med kroppen hans. Han som hele tiden hadde vært så veltrent begynte å føle seg slapp.

”Det kjentes ut som om leggene mine var fulle av melkesyre. Det gikk ikke bort, og det ble bare verre og verre. Etter hvert fikk jeg feber og ble derfor borte fra skolen. Jeg lå egentlig bare hjemme på sofaen og så på tv.”

«Legene ante ikke hva som var feil med ham.»

Markus sin tilstand forverret seg ytterligere, og han ble sendt til den lokale legen. Det viste seg at infeksjonsmåleenheten til Markus var skyhøy. Han blir fraktet til Voss for ytterligere tester. Der får han hjerteinfarkt. Han blir derfor fraktet videre til Haukeland sykehus i Bergen, der de ikke så noen annen utvei enn å legge Markus i kunstig koma. Det som bare skulle være noen timer i respirator, ble til slutt til hele 59 døgn. Legene ante ikke hva som var feil med ham.

”Jeg husker veldig lite fra jeg ble lagt inn på sykehus. I koma kjente jeg nesten ingenting. Det eneste jeg husker er at pappa leste fra en detektivbok. Når jeg tilslutt våkna fra koma så skjønte jeg ingenting. Det var som en dyp, langvarig søvn var over.”

Markus hadde blitt flyttet over til Rikshospitalet i Oslo, der han fikk dystre nyheter. Markus hadde et ødelagt hjerte som ikke kunne repareres. Han trengte et nytt hjerte fra en donor, noe som var vanskelig å skaffe. Likevel fantes det lys i mørket. Markus fikk nå vite at mange tusen mennesker var med å be for ham i Norge. Han hadde fått masse brev, og en Facebook-side som oppfordret til bønn for Markus hadde generert flere tusen likes.

”Jeg klarte ikke forstå at jeg hadde blitt rammet av hjerteinfarkt og at situasjonen var så alvorlig. Men det er klart at jeg ble rørt og glad over at så mange faktisk brydde seg. Til slutt måtte jeg faktisk slutte å lese brevene jeg fikk fordi jeg ble så glad at det tok slitasje på hjertet.”

Det ble heldigvis funnet en donor, og den svært risikable operasjonen Markus måtte gjennom gikk fint. Likevel var framtiden usikker. Det var vanskelig å si om han noensinne ville kunne spille volleyball, fotball eller i det hele tatt gå igjen.

«Jeg visste at Gud var med meg, og at mange ba for meg. Det gav meg økt motivasjon.»

”Selv om jeg fikk mange forskjellige beskjeder fra legene tenkte jeg at det måtte være mulig å trene meg opp igjen. Jeg visste at Gud var med meg, og at mange ba for meg. Det gav meg økt motivasjon.”

I dag, litt over ett år senere, sitter en sprek, ung herremann foran meg. Det er ikke til å tro at det bare er to år siden hjertet til Markus sluttet å fungere. Nå spiller Markus volleyball, han skal begynne i andre klasse på Framnes Videregående, og han har lyst til å studere fysioterapi når han er ferdig med videregående. Fremtiden ser lys ut, selv om han fortsatt sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

”Jeg vet uansett at Gud alltid er med meg, og at bønn fungerer. Det er jeg faktisk et levende bevis på.”

---

---

Foto: Øyvind Ganesh Eknes