Mange har hørt om kirkemøtet i Nikea i år 325.

• Der Bibelen ble samlet.
• Der kvinnen fikk sjel.
• Der man vedtok med én stemmes overvekt at Jesus var Guds sønn.  

Ikke like mange har hørt at de da er blitt lurt.

For ser vi på det som ble vedtatt og hva de som deltok der selv forteller, oppdager vi noe helt annet.

Kirkens ledere møttes for å bli enige om noen spørsmål, men alle visste at kvinner og menn hadde sjel. Ingen var veldig i tvil om hvilke tekster de skulle bruke under gudstjenestene, eller om Jesus var Guds sønn. 

Mål om en samlet kirke

Dette møtet i Nikea i nåværende Tyrkia var ikke småtterier. Mens flere tidligere romerske keisere hadde forfulgt kristne, var den nåværende keiseren, Konstantin den store, positiv til kristen tro. Han forstod at denne troen var bra og ønsket en kristen kirke som var mest mulig samlet. 

Noen spørsmål var praktiske, andre prinsipielle. Det viktigste var ikke overraskende om Jesus. Var han Gud som ble menneske eller et menneske som ble gjort til Gud, eller noe midt imellom? 

Diskusjon om Jesu natur 

Alle tenkte at han var Guds Sønn, men en gruppe kalt arianere, tilhengere av teologen Arius, mente Jesus var blitt til etter Faderen og dermed av en annen natur.

Flertallet stod for det motsatte: Jesus var av samme vesen som Faderen og dermed like mye Gud – fra evighet av. 

Dette var egentlig sensasjonelt. Hvordan kunne den allmektige Gud bli et begrenset menneske i Jesus? Det var stikk i strid med hva både jøder og grekere kunne forestille seg i sin villeste fantasi.

Født, ikke skapt

Likevel skrev nesten alle under på en trosbekjennelse som støttet dette. De fant rett og slett ut at det stemte best med de fortellingene de hadde tillit til om Jesus og hva kristne hadde ment så langt tilbake som de visste. Å mene noe annet ga en feil Jesus. 

Jeg hører stadig noen si at det egentlig var keiseren som bestemte dette og tvang de kristne til å følge ham. I virkeligheten var det motsatt.

For keiser Konstantin støttet altså arianerne, taperne. Og det var heller ingen deltakere på møtet som uttrykte tvil om at Jesus var Gud.

Spørsmålet man stilte var imidlertid hvordan Jesus var blitt Gud.  

Der mente altså Konstantin, brorparten av de romerske hærstyrkene og de fleste velstående kristne romere at Jesus var skapt til å være Gud.

Likevel var nesten alle biskopene modige nok til å stå på det de mente Bibelen lærte. Nei, Jesus var født av Gud til å være Gud.

Påske, penger og prester

Dette var det viktigste som skjedde på Nikea, men man tok også opp andre ting.  

Der betyr nok mest for deg at påsken ble en bevegelig høytid, med første påskedag første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Heldigvis trenger du ikke si det fort hver dag. 

Ellers handlet samtalene om alt fra om at prester ikke kunne låne ut penger til hvordan man skulle velge biskoper.  

Dermed er det grunn til å rekke opp hånden hvis du hører noe si at det var på Nikea man bestemte hvilke skrifter som skulle med i Bibelen, om Jesus var Gud, om reinkarnasjon er ekte, om kvinnen har sjel, om hva UFOer egentlig er eller om du skal støtte Trump. 

Det er kort sagt ingen grenser for fantasier om Nikea. I et jubileumsår er tiden kommet til å lære mer om hva som faktisk skjedde.