To av mine favorittforfattere er C.S. Lewis (forfatter av blant annet Narnia) og J.R.R. Tolkien (forfatter av blant annet Ringenes Herre).

Lewis og Tolkien var gode venner, og delte mange av de samme tankene; blant annet om vennskap, et viktig tema som gjerne kommer litt i skyggen av romantisk kjærlighet.

Vennskapet i Ringenes Herre

Tolkien er mest kjent for mesterverket «Ringenes herre». Noe jeg liker særlig godt med Ringenes Herre er nettopp fokuset som legges på vennskapet mellom karakterene. Ofte blir romantisk kjærlighet hauset opp i bøker og filmer, mens i Ringenes Herre-bøkene er det vennskapet som er hovedfokuset.

Første bok i triologien heter «The Fellowship of the Ring» (Ringens brorskap), og trofastheten og lojaliteten mellom hovedkarakterene er et viktig tema. Det tydeligste er kanskje vennskapet mellom Frodo og Sam, som sammen går den harde veien mot Mount Doom for å tilintetgjøre den onde magiske ringen.

Frodo var valgt til å bære byrden av å bringe ringen til Mount Doom, men det hadde aldri gått uten Sam.

I vennskapet mellom Frodo og Sam ligger en trofasthet til tross for at ting på veien blir vanskelige, og det kommer tydelig frem at det trofaste vennskapet er en viktig bærebjelke i å fullføre oppdraget. Frodo var valgt til å bære byrden av å bringe ringen til Mount Doom, men det hadde aldri gått uten Sam.

I det kristne livet er vi avhengig av gode venner – mennesker som kan bære oss i troen når vi er svake

Jeg tror det forteller oss noe viktig om hvordan vi kan tenke om vennskap. Mange av oss kan ha en sterk personlighet eller føle oss selvstendige, men vi trenger gode venner som er trofaste og står med oss, i vanskelige tider så vel som gode.

Også i det kristne livet er vi avhengig av gode venner – mennesker som kan bære oss i troen når vi er svake og hjelpe oss å fullføre oppdraget vårt.

Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.»
1 Mos 2,18

Et rikt vennskap deles med flere

C.S. Lewis skriver i sin bok «Om Kjærlighet» blant annet om vennskapelig kjærlighet.

Han bemerker at det ofte er et stort fokus på romantisk kjærlighet, mens vi ikke gir like stor anerkjennelse til vennskapelig kjærlighet.

Noen har til og med en teori om at ethvert dypt og seriøst vennskap egentlig bunner i homoseksuelle drifter. Men Lewis skriver at de som tror det, gjør det bare fordi de ikke har opplevd ekte vennskap.

Ekte vennskap er den minst sjalu formen for kjærlighet.

En ting Lewis påpeker med vennskapelig kjærlighet, er at i motsetning til romantisk kjærlighet er ikke vennskap begrenset til to personer – det er ikke engang det beste. Han forklarer med et eksempel:

Hvis A, B og C er venner, og A dør, mister ikke B bare A, men «A sin del i C». Og C mister ikke bare A, men «A sin del i C».

«I hver av mine venner ligger det noe som bare en annen venn kan lokke frem. Jeg er ikke stor nok på egenhånd til å lokke hele mennesket frem; jeg trenger andre lys enn mitt eget til å få øye på alle sidene ved personen.»
– C.S. Lewis, Om Kjærlighet

Hver og en av oss drar frem noe spesielt fra våre venner, noe som andre ikke kan dra ut av dem. Derfor blir ikke vennskap fattigere ved at det deles av flere – det blir rikere. Ekte vennskap er derfor den minst sjalu formen for kjærlighet.

Som ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, finner det ene mennesket sitt hjerte igjen hos det andre.
(Ordspr 27,19)