Om du går på en offentlig skole er det store sjanser for at du er én av få, eller kanskje den eneste kristne i klassen – for ikke å si skolen? Det er realiteten for noen.

For enkelte er dette en fin erfaring, der man får være et lys, spre glede og kanskje fortelle noen om Jesus for første gang.

For andre kan det være tungt og håpløst. Medelever gjør narr av kristne og deres tro, og er gjerne ikke så interessert i å høre svar på spørsmål de stiller bare for å forsøke å sette deg ut.

La ikke det onde overvinne deg

Selv husker jeg godt at noen tulleringte meg og sa at det var Gud som ringte. Jeg likte det ikke. Øyeblikk som dette kan sette seg godt fast i minnet.

Men hvordan i all verden skal man møte folk som latterliggjør deg? Skal de få smake sin egen medisin?

Overvinn det onde

Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. (Romerne 12,17)

Det kan være så fristende å gå ned på deres nivå, og gjøre narr av noe de gjør eller tror på – men da er vi ikke vi stort bedre selv.

Paulus skriver til og med «Velsign dem som forfølger dere». Det strider imot all sunn fornuft, nesten. Likevel er det altså dette vi får beskjed om. Og han følger på med ord som er lynaktuelle i problemstillingen vi snakker om:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode! (Romerne 12,21)

Motløshet

Når man blir utsatt for aktive onde handlinger, er det lett for at det fører til passivitet. Man unngår å vise at man er kristen, for å unngå behandlingen man blir utsatt for.

Men heller enn passivitet, bør det lede til desto mer aktiv godhet, som svar på latterliggjøringen.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Johannes 14,27)

Ikke engang freden som verden gir, kan måles med den freden som Jesus gir. Hvor mye mindre kan ikke da motstanden verden gir, måles med freden som Jesus gir?

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2. Timoteus 2,17)

Vi har ingen grunn til å bli motløse. Likevel ender det fort opp slik.

Les også: Frykter vi mennesker mer enn Gud?

Konkret

Vi må tåle som kristne at ikke alle er enige med oss og kanskje ikke forstår hva vi tror på. Og det er jo ikke feil at folk stiller spørsmål. Som regel er det lett å merke forskjellen på spørsmål stilt av nysgjerrighet, og påstander som gjør narr av kristne, kamuflert som spørsmål.

Svar på det du vet, og om du ikke har noe godt svar, så må du heller bare si det, og si til personen at det vet jeg ikke nå, men jeg skal prøve å gi deg et svar senere. Ingen har svaret på alt.

Be

Be for dine meningsmotstandere. Be om Jesu fred. Og ta med deg disse oppmuntrende ordene fra disippelen Peter:

Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. (1. Peter 3,15-16)