Kan du med hånden på hjertet si at du lever et ærlig kristenliv? Jeg tror de aller fleste av oss, meg selv inkludert, dessverre ikke kan det.

 

Den kristne stereotypien

Jeg tror vi alle har et visst bilde over hvordan en kristen ungdom skal oppføre seg, se ut og kanskje til og med hva den skal jobbe med. Eller hvis man snur litt på det, så vet man i hvert fall hvordan kristne ikke skal oppføre seg, se ut, eller hva de skal jobbe med.

Vi ønsker å score flest kristenpoeng og ender opp med å ta på oss en perfekt «kristen-maske». En maske som skjuler svakhetene og følger alle de sosiale kristne normene. Vi opparbeider oss en fasade gjennom forventingene som settes av våre kristne fellesskap.

 

En maske som:

…sier til vennen vår at talen var «utrolig bra», mens man på innsiden ikke skjønte noen ting og sitter igjen med tusen spørsmål.

…står med innlevelse under lovsangen, mens man på innsiden egentlig ikke føler at det gir en noe som helst.

…sier at man har det bra, mens det på innsiden er mørkt og man sårt hadde trengt noen å prate med.

 

Jesus kom for den uperfekte

Vi må ikke la det å være kristen bli til en «fikser-livet-greie» eller en «kan-alt-om-Bibelen og synder-aldri-greie». Jesus kom og døde for oss, nettopp fordi vi ikke er perfekte. Det er derfor litt ironisk at dette er problem blant oss kristne.

Det er bra å prøve å gjøre gode ting, men da bør det være ekte. Vi må ikke skape et fellesskap som sier at en «ordentlig» kristen må «være sånn» og «gjøre sånn».

Hvis man føler at man må knekke en sosial kode for å være med i kristne fellesskap er det noe som ikke stemmer.

Da skaper man et usunt skille og vi kan oppleve at folk tar avstand fra kristendommen fordi de føler at de ikke får det til eller ikke passer inn.

Les også: Er menigheten bare for perfekte kristne?

 

Et fellesskap for alle

Det betyr ikke at vi skal utlevere alle problemene våre til alle vi treffer, men vi må ikke gjøre oss flinkere enn vi er. Det er ingen tjent med. Hvis man føler at man må knekke en sosial kode for å være med i kristne fellesskap er det noe som ikke stemmer.

Jesus var et prakteksempel på å vise at kristendommen ikke bare gjelder for de fromme som kan Bibelen på rams. Han hang blant annet med tollere og prostituerte. Hadde vi invitert dem inn i våre kristne fellesskap?

 

Ærlig med Gud og mennesker

Bibelen forteller oss at vi skal være ærlige overfor Gud, men også overfor hverandre. Alle kristne har svakheter og vi har dermed ingen grunn til å pynte på kristenlivet. Overfor Gud står vi alle likt.

Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Joh 1,7-9)

Vi må huske på at det er Gud som definerer verdien vår – ikke alle menneskene rundt oss. Istedenfor å sette en urealistisk og falsk standard for kristenlivet, må vi være ærlige og hjelpe hverandre i svakhet.

Vi må tørre å la masken falle og møte hverandre som ekte og ærlige søsken i Kristus.

 

Bibelteksten er fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.