Gud straffer oss ikke med sykdom

Når vi blir syke, er det en mening med det? Er det Gud som gjør oss syke fordi vi har gjort noe galt? Eller er det noe Gud ikke kan styre?

Sykdom er en del av denne verden, og det rammer så å si alle mennesker i løpet av livet. Noen har «bare små sykdommer», mens andre har mer alvorlige. Noen må leve med sykdom hele livet, mens noen blir friske. Det vi med sikkerhet vet her i livet er: vi skal alle dø en dag.

Som kristne får vi ikke en guddommelig beskyttelse mot sykdom. Vi er ikke lovet et enkelt og sykdomsfritt liv i Bibelen. Men Gud kan helbrede mennesker fra sykdom, det gjør han i Bibelen og han gjør det i dag.

Gud straffer oss ikke med sykdom

Som kristne så tror vi IKKE at Gud påfører eller straffer noen med en sykdom for at de har gjort noe galt. Dette sier vi blant annet ut fra Jesu ord i Johannes 9, der disiplene ser en blind mann, og spør om det er foreldrene eller han selv som har syndet siden han er blind. Ingen av dem, sier Jesus. Men at nå kan Guds gjerning bli åpenbart på ham.

Denne Guds gjerning kan for eksempel være helbredelse. At Gud kan gjøre syke mennesker friske på mirakuløst vis som gjør at vi ser Hans storhet (Halleluja!). Gjennom sykdom kan også Gud «helbrede» på andre måter.

Men med tiden kan Gud snu på kjipe ting.

Et eksempel på  dette er at noen mennesker kan få se mer av Guds sider gjennom det vonde – selv om de ikke ble kroppslig fri fra sykdommen sin.

Noen forteller om takknemlighet for det vonde man måtte gjennom, fordi man erfarte noe med Gud som man ikke ville vært foruten.

Eller at de lærte noe nytt om hva som er viktig å prioritere i livet, og hva som ikke er viktig. At man fikk tatt viktige og gode samtaler, opplevde glede og fred i kaoset, fikk bibelvers som trøstet, opplevde Guds nærhet på forskjellige måter.

Bibelen formidler ikke at det er en mening med alt som skjer en i livet. Men med tiden kan Gud snu på kjipe ting. Les for eksempel om Josef.

Alle blir ikke helbredet

Ikke alle opplever helbredelse, og ikke alle opplever at Gud er så veldig nær i det vonde. Noen opplever heller det stikk motsatte, at følelsen av tvil og tomhet kan bli størst. At man får flere spørsmål til Gud enn man noen gang har hatt.

Selv om man ikke føler Guds nærhet i det vonde, har han ikke forlatt deg. Det fikk Job smertelig erfare, og fra hans historie har vi dette verset:

Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham! Job 35,14 

Hvorfor Gud ikke helbreder alle når han har all makt, vet ikke jeg. Allikevel velger jeg å stole på at Gud vet, har kontroll, elsker oss og vil oss det beste, også når vi ikke ser eller føler det slik fra vårt perspektiv.

Håpet

Som kristne er det dette som er det viktigste på jord – ikke at vi har en fullstendig frisk og fin helse og kropp – men at vi har troen på Jesus og får leve i hans nåde. Da har vi et håp om en ny himmel og ny jord, der det ikke skal være vonde ting som blant annet sykdom. At vi en dag skal få møtes igjen, og være fri fra denne sykdommen. Det er håpet, også i de mørkeste sykdomshistorier vi kan møte.

Gud tåler vårt sinne og vår tvil. Det kan være vanskelig å be i slike situasjoner, da kan andres bønn være en god trøst, styrke og velsignelse og å høre til i et kristent fellesskap. Andre mennesker er også en gave fra Gud, la andre få gå sammen med deg i både det vonde og gode.