Vi lever i en kultur som er hekta på kjærlighet.

Om det er på The Bachelor, Jakten på kjærligheten, Første date eller Love Island – felles for alle TV-programmene er tanken om at kjærligheten er noe du må lete iherdig etter, jobbe for og velge å satse på.

Mye av det er nok sant, men som kristne trenger vi også noen nyanseringer. For er det ikke slik at det er Gud som forsørger? 

Vente på Guds plan

Man kan bli ganske sliten av letingen etter en kjæreste. Det kan kjennes som om dette er enda en ting man skal «fikse» for å leve et rikt og fullverdig liv. Som om ekteskapet er et «level up», også i kristenlivet, som føles uoppnåelig.

Vi kristne skal få slippe dette strevet. Vi skal få stole på at Gud har en plan for livene våre, også kjærlighetslivet. Vi skal få vente på Guds plan, og være tålmodige. Vi trenger ikke fylle uka med dater for å fortest mulig finne den rette. 

Les mer om forelskelse: Kjærlighet er ikke å jage det neste følelsesrushet, men å lære å sette hverandre først.

Gud gjør ting på måter vi ikke forstår, det har jeg erfart i mitt liv, og jeg hører det igjen og igjen i kjærlighetshistoriene til vennene mine. 

Det kan være frustrerende å høre at du bare skal vente på Guds plan. Selv om du skal få slippe å streve, og Gud kan fikse et møte med din fremtidige ektefelle på et tidspunkt der du ikke tenkte på dating, så er det også helt innafor å ønske å bli kjent med nye mennesker – og prioritere det. 

Ikke bli passiv!

Noen synes det er deilig å kunne hvile i at Gud har en plan for kjærlighetslivet. I dette (som med alt annet i livet) er det viktig å ikke bli helt passiv.

Gud kan absolutt få drømmemannen/kvinnen til å troppe opp på trappa, med boomblaster og roser for å erklære sin kjærlighet til deg, uten at du trenger å bevege deg ut av sofaen eller ta noen sjanser. 

Men: Gud gjør ikke ting så ofte på den måten. Han kan, men han skriver sjelden på veggen.

Heller ikke navnet til din perfekte match, Les mer i denne saken.

Bare tenk på misjonsbefalingen; «Jeg har fått all makt, gå derfor ut…»

I misjonsarbeidet er det helt klart at det er Gud som frelser mennesker og Gud som forsørger disiplene, men likevel sier Jesus at vi aktivt skal GÅ, vi skal gjøre noe. Sette oss selv i situasjoner der Gud kan bruke oss.

Gud gir deg muligheter, men du må gripe dem.

Kanskje er det litt på viddene å sammenligne misjonsbefalingen med dating. Men prinsippet tenker jeg gjelder for alt i livet der vi ønsker å leve etter Guds vilje og gå i disse ferdiglagte gjerningene det snakkes så mye om. 

Et bedre eksempel er kanskje at selv om du ber om at det skal gå bra på eksamen, og det kanskje også er Guds plan at du skal ende opp i en jobb som krever en god karakter, så slutter du ikke å lese eller legge inn den jobben som kreves. Gud gir deg muligheter, men du må gripe dem.

Sett deg selv i situasjoner der du potensielt kan møte nye spennende mennesker av det motsatte kjønn. Ta sjanser, våg å spørre noen på en kaffe, eller gå den turen med han som virker som en grei fyr. Selv om du føler du har gjort det i en evighet, fortsett å være aktiv.

Personlig utvikling

Det er ikke sikkert du finner drømmemannen eller drømmedama.

Jeg vil tørre å påsta ganske sikkert at du aldri vil finne den du i hodet ditt har konstruert til å møte alle dine behov, det er rett og slett umulig.

Den eneste som kan møte alle behovene dine er Jesus. En kjæreste eller ektefelle vil aldri klare å fylle den plassen. Så ikke prøv å trykke han eller henne som du er litt interessert i inn der, det vil ikke funke. 

Bli kjent med andre fordi de er spennende mennesker, ikke potensielle ektefeller. Da vil du sitte igjen med gode vennskap, og noe du trodde kun var vennskap kan bli til en dypere og romantisk relasjon. 

I prosessen vil du bli bedre kjent med deg selv, finne egenskaper du er stolt av og noen som du trenger å jobbe med. Selv om du ender opp som singel, så har du lært av erfaringer og øvd deg på å ha tillit til Gud.

For selv om alle TV-programmene og de glade parene på Instagram får det til å virke som om du har mislyktes dersom du ikke finner den rette, er det i et kristent perspektiv andre ting som er viktigere.

Ekteskapet gir deg ingen «level up» i kristenlivet. Det er mye fint i å være to, men det er absolutt ikke meningen med livet.