På inskripsjonen på korset til Jesus med anklagen hans sto det: Jødenes konge.

Det var ikke fordi Pilatus hadde latt seg overbevise av Jesus sine ord på slutten.

Det var ironi. Det var et hån.

Tornekronen

Soldatene som pinte Jesus før han ble henrettet, latterliggjorde ham og ga ham ironisk en krone. En krone av torner som de presset ned over hodet på ham som for å tydeliggjøre det for ham at han så absolutt ikke var konge.

Han var en ynkelig dødsdømt fange. De var hans herrer.

Men de tok feil. De var ikke herrer over Jesus. De fikk kun makt til å pine ham fordi Gud hadde latt det skje. (Joh 19,10-11)

Messiasforventninger

Det var ikke av svakhet ovenfor sine fiender at Jesus lot seg slakte. Det var av kjærlighet.

For Jesus var kongen som kom for å herske på en annerledes måte.

Jødene ventet etter løfte fra Gud på en redningsmann som skulle frigjøre folket sitt. En konge som skulle seire over alle fiendene deres – Messias. Dette var den skikkelsen Jesus sa han var.

De tok for gitt at Messias skulle være en konge som fysisk tok livet av sine fiender.

Men jødene ville ikke anerkjenne at dette var kongen de hadde ventet på. For de tok for gitt at Messias skulle være en konge som fysisk tok livet av sine fiender. Men Jesus hadde ikke tenkt til å seire over fiendene sine på den måten.

En annerledes konge

Han skulle seire over sine fiender på motsatt måte. Han seiret over ondskapen ved å la den ramme seg selv.

For den største utfordringen var at de skapningene som han hadde lyst til å redde hadde alliert seg med fienden og hadde en dødsdom på seg. Denne dødsdommen gikk han selv i møte for at vi skulle slippe.

Det er slik han seiret som konge. Det er slik han umyndiggjorde de onde maktene som hadde hersket lenge.

«Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.» (Kol 2,14-15)

En uventet seier

For kristne som har hørt budskapet om at Jesus seiret på korset utallige ganger, høres det nokså naturlig ut.

Men hvis vi tenker over det er det ganske paradoksalt at en torturert og dødsdømt mann skulle være kongen vår.

Les også: Som kristne sprer vi de gode nyhetene om en mann som ble torturert og drept

Kronet med tortur

Men det er nettopp derfor han er den rettmessige kongen som er verdt ære.

For istedenfor å være en konge som sitter trygt i sitt slott – uberørt av denne verdens lidelser, tok han på seg selv den største lidelsen for at vi skulle få slippe vår rette straff. Han ble forlatt av Gud for at vi skulle få leve med ham.

Mange jordiske konger har ufortjent blitt kronet med rikdom og luksus – uten å løfte en finger for folket sitt. Jesus ble ufortjent kronet med tortur og død – nettopp for å legge ned sitt liv for folket sitt.