«Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.»

1. Takk og be for samlingen.
2. Les 2 Tim 4,1-22 hver for dere, og noter gjerne hva som treffer dere
3. Lytt til: Yet not I but through Christ in me – CityAlight
4. Les teksten under høyt i fellesskap.
5. Snakk sammen om spørsmålene nederst.
6. Del bønneemner og be for hverandre.

Det nærmer seg slutten på Paulus siste brev, og det er tid for den siste oppmuntringen til Timoteus: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!» (v 2)

Vi er også kalt

Fra en menighetsplanter og -leder til en annen: Dette er det ufattelig store oppdraget du er kalt til! Det er store sko og en vanskelig oppgave, men motivasjonen er at dette er det viktigste vi kan gjøre. Paulus og Timoteus delte kallet, og vi er også kalt til å bli med på det oppdraget.

Vi skal forkynne evangeliet om Jesus, til hele verden, og det krever at vi tar utgangspunkt i det vi finner skrevet i Bibelen, Ordet. Vi skal alltid være klare til å dele det, og det betyr både å fortelle hva som er ubehagelig sant og det som er god trøst, både irettesette og lede til frelse.

I Guds kraft

Vi skal være tålmodige, stå på og undervise godt. Og Paulus gjentar det ikke enda en gang, men vi vet det gjelder også her: Alt dette skal og kan skje fordi vi går i Guds kraft. Han vil oppdra og lære oss, og han bruker oss mennesker til å forkynne sitt ord til hverandre.

Paulus snakker enda en gang sant om oss mennesker: Vi vil helst høre sannheter vi liker (v 3), en versjon av Gud som ikke provoserer og kanskje aller helst en Gud vi kan definere selv. Selv om folk rundt oss ikke alltid vil lytte til budskapet om hvem Bibelens Gud er, så skal vi holde fast på sannheten.

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.

I vers seks sier Paulus klart og tydelig at det nærmer seg slutten på hans liv, og den seierskransen han snakket om i 2 Tim 2,5 er nå nærmere enn noen gang før. Paulus gir seg selv litt av et vitnesbyrd, og det vitner om en trygg tro på frelseren Jesus og en glede over å ha fått vie live sitt til tjeneste for Gud. «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.» (v 7)

Trygg i møte med døden

Paulus frykter ikke døden, men ser tilbake på et meningsfullt liv, nettopp fordi han har erfart frelsen i Jesus og livet sammen med Gud som var med gjennom lidelse og forfølgelse.

En dag skal vi stå foran den samme tronen som Paulus og lovprise Gud med ham. Den rettferdige dommeren skal dømme oss, og i Jesu navn kan vi møte døden og dommen med trygghet og glede.

Inntil den dag er vårt kall å leve nær Gud, i gudsfryktens kraft. Vi skal vende oss bort fra det som er urett og ugudelig, holde fast på de det gode, på sannheten om Gud, og gi videre det vi har fått.

Vi må fortelle videre

«Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre», sier Paulus helt mot slutten av brevet (v 17). Overskriften over hans liv kunne vært kristendomsforfølger, men etter møtet med Jesus og omvendelsen ble det misjonær. Hvis vi skal ha Paulus som forbilde, slik han sier det er verdt å ha, da bør det drive oss til å bli sånne som aktivt deler videre den troen vi har fått.

Også vi kan be Gud om gi oss den samme drivkraften og lengselen som Paulus hadde, slik at vi med ham kan si: «Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet.» (2 Tim 2,10) For i Guds kraft makter vi alt (Fil 4,13)!

 

1. Hva sitter du igjen med etter det du har lest nå?
2. Prøv å sette ord på det du tror på: Paulus kaller Gud den rettferdige dommer. Hva ligger i det? Og er det skummelt eller trygt?
3. Hva betyr det å forkynne Ordet, slik Paulus beskriver det i vers 2?
4. Hva mener Paulus med at «de vil ha det som klør i øret»? Og hvilke sannheter i Bibelen syns du det er utfordrende å lese?
5. Syns du det er skummelt å tenke på døden? Hvorfor/hvorfor ikke?