Vær ikke redd!

Dette er det bibelverset som har betydd aller mest for meg som kristen, spesielt de siste 6 årene. Det står i Jesaja 43,1-2:

”Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut,
jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Går du gjennom vann, er jeg med deg,
gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
og flammen skal ikke brenne deg.”

For de aller  fleste mennesker er livet i perioder vanskelig. Det er en så velkjent og selvsagt greie, at å si det nesten føles som en klisjé. Men det er sant, og det er dessverre ikke alle som tør å innrømme det overfor andre, de bærer heller på det som er vanskelig inni seg selv.

Dersom jeg forteller Jesus om det jeg er redd for, blir jeg mindre redd

Selv har jeg  erfart flere ganger, og ofte i lange perioder, at dette er sant, og noen ganger har livet vært så vanskelig at jeg i fullt alvor har gjentatt de siste ordene Jesus sa på korset: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Da var det jeg en gang ramlet over disse herlige versene fra profeten Jesaja. Men hva er det egentlig de sier?

”Vær ikke redd.”  Greit nok, jeg har hørt det før, men går det egentlig an å bestemme seg for ikke å være redd hvis du er redd for noe? Det tar i all fall tid, men jeg har vel opplevd at hvis jeg på ny og på ny forteller Jesus om det jeg er redd for, så går det i all fall an å bli mindre redd. Og det som for meg særlig hjelper, er de versene som sier at ”går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.

Gud sier – og lover! – at han går sammen med oss

Går du gjennom  ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.” For både vannet og elven og ilden representerer farer, ulike ting vi kan være redde for i livet. Og Gud sier ikke at farene er tegn på at han har forlatt oss. På ingen måte. Men han sier – og lover! – at han går sammen med oss, gjennom de tingene vi frykter og er redde for.

Har du noen  gang sett for deg hvordan det måtte ha vært å gå gjennom vann og ild? Jeg er helt sikker på at du både ville ha kjent varmen fra ilden og skvettingen fra vannet. Så det at vi er redd for noe og kjenner frykten på kroppen, gjør i seg selv ingenting, for Gud har lovet å alltid gå med. Han står ikke bare på den andre siden og venter, men går sammen med oss, gjennom det vi frykter. For meg betyr det alt!