Jesus viste at vårt største problem, uansett sted og tid og politiske forhold, det er våre synder.

Ett av de flotteste bibelversene om Jesus finner vi allerede på side 1 av Det nye testamentet. Engelen som ba Josef ta Maria hjem til seg som kone sa slik:

«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Matt 1,21)

Nytten av å lese feil

Som bibellærer har jeg lært at mange av de best kjente bibelordene lett sklir rett forbi. Vi hører ikke hva det faktisk sies, for ordene er nesten blitt for godt kjent. Da hender det at jeg må legge inn en lesefeil for å våkne.

Derfor hender det at jeg med vilje leser feil og sier slik: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra romerne».

Da våkner mange.

Jeg kan lett lese forvirring og skepsis i mange blikk. For det er jo feil!

Hva er problemet?

Jeg er nokså sikker på at de aller fleste jøder på Jesu tid fort kunne bli enige om hva som var det første og største problemet de hadde – det var romerne. Da Jesus ble født, hadde de allerede okkupert landet deres i to generasjoner.

Overalt hadde de etablert seg. Ikke minst hadde de bygd sin egen borg så nær tempelet i Jerusalem som det overhode var mulig. Og både skatt og toll gikk rett til romerne.

I den grad jødene ventet på noen befrier – en «Messias» – kunne en fort bli enige om hans første oppgave: Få romerne bort! Kast de hedenske okkupantene på sjøen! Befri landet vårt – Guds land, landet der Guds folk skulle styre.

Ingen krigerkonge eller brødkonge

Men Jesus ble ingen umiddelbar militær suksess. Han kastet ikke ut romerne. Han ble ingen krigerkonge. «Mitt rike er ikke av denne verden», sa han (Joh 18,36).

Ikke ble han noen brødkonge heller, selv om mange kom og «ville ta ham med makt for å gjøre ham til konge» (Joh 6,15). Han hadde jo mettet flere tusen mennesker med en liten matpakke.

Det største problemet mitt

Jesu oppdrag var et annet. Det var større. Han kom for å frelse sitt folk «fra deres synder». Det forteller oss at vårt største problem, uansett sted og tid og politiske forhold, det er våre synder. For syndene våre skiller oss fra Gud.

Og når Gud rydder opp, så gjør han det skikkelig. Han tar tak i grunnproblemet. Så derfor måtte Gud selv bli menneske.

Løven som er et lam

Vi leser i Johannes’ Åpenbaring kapittel 5 at Jesus kalles med to høyst ulike begreper: Først annonseres Jesus som «løven av Juda stamme» (Åp 5,5-6). Så dukker han opp, men da i skikkelsen av «et lam, likesom slaktet».

Poenget er at Løven av Juda stamme er Lammet, det slaktede lam. Han er Guds lam, og han bærer bort verdens synd (Joh 1,29).