For noen år siden la en svært vellykket kirke om sin strategi, selv om de hadde mange besøkende på gudstjenestene. United Malmø, startet ved årtusenskiftet, hadde hatt som mål å virkelig nå ut til en ny generasjon i en av Sveriges mest sekulariserte byer. Målet var å få samlet folk, som er en utfordring mange kirker deler. Nå begynte de å tenke nytt, var kirken blitt noe annet enn det den var ment å være?

Som man spør, får man svar

Magnus Persson forteller; «Når vi spør, hvordan får vi med oss folk, da er det disse svarene man får; tar vi bort noe av dette, legger til dette, ikke sier akkurat dette – men dette i stedet for. Og vi lyktes. Vi samlet veldig mye folk. Men da vi kom til 2008 begynte vi å spørre oss selv, er dette rett? Gjør vi det en kirke skal gjøre? Forkynner vi evangeliet? 

Selvsagt talte vi om Jesus. Men man kan tale om Jesus som et forbilde, slik at prekenen blir mer som «tips fra coachen.»

Vi kjøpte oss inn i den visjonen om «det gode livet,» som vi finner over alt i verden i dag. Vi gav tips fra Bibelen, til hvordan man skulle løse livspuslespillet, hvordan man kunne leve i varige trofaste kjærlighetsforhold, hvordan man kan lykkes på jobben, hvordan man kan bli et bedre menneske. 

Evangeliet er ikke gode råd, det er gode nyheter. 

Ingen ville ha kommet og sagt på et møte at nå skal vi lære å leve etter loven, man gjør dem om og lager prinsipper og nøkler. Men det man egentlig gir er bud – gjør dette, tenk slik.

Man kan ikke si at det er feil. Det er gode råd. Men evangeliet er ikke gode råd, det er gode nyheter. Evangeliet er ikke hva vi skal gjøre for noen andre eller for Gud. Evangeliet er hva Gud allerede har gjort for oss. Det er en gave som presenteres. 

Vi kjente at vi mistet fokus på det som er Jesu tiltale til denne verden.»

Menneskets grunnleggende problem

Kirken kan kanskje tenke at det er vanskelig å være relevant for mennesker i dagens samfunn. For å finne svar, kan man spørre seg om Bibelens budskap fortsatt er relevant. Her mener Magnus at det i aller høyeste grad fortsatt er gjeldende.

«Om vi tenker på mennesker i dag, som ikke vil snakke om synd eller rettferdighet, så er vi likevel veldig opptatt av å ha rett eller å gjøre rett i andres øyne. Det er viktig å gjøre rett i vennegjengen, og det er viktig for oss å være rett i forhold til tidens normer og trender. Bare tenk på den politiske korrektheten og den toleransen som liksom pumpes ut. Vi er veldig nøye med at vi ikke stikker oss ut og dermed stiller oss utenfor. Vi kjemper alle på ulike vis for å bli «godkjent» av en autoritet utenfor oss selv.

Autoriteten kan veklse, men det er i bunn og grunn egentlig bare en refleksjon av det dilemmaet som mennesket befinner seg i – å komme til det stedet der vi kjenner at vi er godkjent. Det reflekterer vårt dypeste dilemma, at vi ikke har kommet til rette i vår aller dypeste relasjon, den vi har med Gud.» 

Dette er det som gjør kirken relevant for mennesker, også i dag. Vi har fortsatt samme grunnleggende problem. Gud gir oss løsningen på dette problemet, på vår brutte relasjon med ham. Skal vi koke gudsfortellingen ned til det aller mest sentrale er det akkurat dette som er det mest fremtredende, Evangeliet om Jesus Kristus og syndenes forlatelse.

Hva gjør kirke til kirke?

United Malmø tok et skritt tilbake og tenkte igjen over hva det er som gjør kirke til kirke. Persson forteller;

«Er vi bare kirke fordi vi kaller oss kirke. Peter sier i et brev: «La dere innføyes som levende steiner i Guds åndelige husbygging.» Så det første vi må forstå er at det ikke er vi som bygger kirke, men det er Kristus som bygger sin kirke. Han sier: Jeg skal bygge min forsamling. Det er noe som vi ble innføyd i, noe som allerede pågikk, uavhengig av oss. Uavhengig av våre tanker, så finnes det på en måte en ferdig tanke. Det er den tanken som vi på nytt, igjen og igjen, må gjennoppvekke.»

Disse tankene ledet til endringer i kirken.Tema på iTro i mai er «Entertain us!»

«2010 begynte vi å sette forandringene til verks, og sakte men sikkert mistet vi medlemmer, sikkert rundt halvparten av dem vi i utgangspunktet hadde samlet. Det betyr ikke at vi mistet halve forsamleingen, men vi hadde nok mange gudstjenestebesøkende som kom dit fordi det var et hipt sted å være, av mange ulike grunner.»

Det er ikke jeg som bærer Gud, det er Gud som bærer meg. 

Gudstjenesten er mer enn et show med tips til hvordan man kan leve et godt liv. Det er et konkret møtepunkt der man kan sette fokuset for uken og på nytt overgi seg selv til Jesus og bli minnet på hva han har gjort for oss. Magnus sier det så fint i filmen; «Det er ikke jeg som bærer Gud, det er Gud som bærer meg.»  Dette er et viktig perspektiv å ha med seg i kristenlivet og i tjenesten man måtte ha i menigheten sin.

 I teksten er det flere utdrag fra Magnus Persson; hentet fra filmintervjuet gjort i forbindelse med GF 2018.