Det kan være ubehagelig når andre finner ut av de svake sidene våre. Særlig de tingene vi skammer oss over.

Vi vil gjerne fremstå som vellykkede, og i kampen for dette kan vi bruke ganske mye krefter på å skjule ting vi tenker vil sette oss i et dårlig lys.

Jeg og mine medvandrere

Jeg har to kamerater, Harald og Jørgen, som jeg møter fast annen hver uke. Vi møtes for å snakke åpent og ærlig om livet, be sammen og lese Guds ord sammen. Vi kaller dette «medvandring«.

Her er målet at vi skal dele både oppturer og nedturer med hverandre. Fortelle hvordan vi faktisk har det, og ikke bare hvordan vi skulle ønske livet var.

Lenger ned i saken kan du lese syv av grunnene til hvorfor jeg ser på dette som viktig.

Å leve i lyset

Det å kunne dele vanskelige ting og være ærlig om hvordan jeg har det, selv ting jeg har gjort eller sider ved meg selv som jeg skammer meg over, og deretter bli møtt med kjærlighet uten avvisning, er noe av det fineste jeg opplever.

Derfor betyr dette fellesskapet mye for meg. Opplevelsen av at det ofte er de vanskelige tingene og utfordringene våre som knytter oss sammen når vi er ærlige om dem – heller enn suksesshistoriene våre – har overrasket meg mange ganger. Men det er veldig tydelig at det er slik, det opplever jeg igjen og igjen.

Å være åpen og sårbar om utfordringer i eget liv handler egentlig ikke om svakhet. Det handler om å vise at vi er menneskelige, med både de styrker og begrensninger det medfører.

Fullt ut kjent og fortsatt elsket

Dette peker også på en viktig side ved det kristne evangeliet. Guds nåde er at jeg er kjent fullt ut og allikevel elsket. Gud kjenner oss og vet alt om oss, og ønsker fortsatt å ha noe med oss å gjøre – så mye at han sendte sin sønn Jesus til jorda.

Svakhetene våre distanserer oss ikke fra Gud når vi kommer til ham med det. Tvert imot: han ønsker at vi skal komme til ham med det.

«Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.» (1 Joh 1,7)

7 grunner til at det er bra med «ærlige relasjoner»

Det åpne fellesskapet jeg har med mine to medvandrere betyr utrolig mye for meg, og her er 7 grunner til at slike fellesskap kan bety noe.

1. «No man is an island»

Vi er ikke skapt til å klare oss alene, heller ikke som kristne. Kristenlivet er ikke et soloprosjekt, og Gud har gitt oss fellesskap for å hjelpe hverandre.

2. «Du også?»

Det er utrolig befriende når man innser at det man selv sliter med og synes er vanskelig – både med synd, tvil og andre ting – ikke er noe man er alene om. Andre har ofte hatt det på samme eller lignende måte.

3. Ansvarliggjøring

Det er bra å ha noen som kan holde deg ansvarlig, og også heie deg fram på ulike områder av livet. Hvis jeg vil begynne med noe, enten det gjelder faste bibelleserutiner, trening, eller andre ting jeg vil begynne med, så forplikter det litt mer hvis jeg har sagt det til noen.

4. Dele erfaringer

Vi har alle erfaringer vi kan dele, og som kan være til hjelp og inspirasjon for andre. Når det heter ”medvandring”, så er det fordi vi vandrer langs samme vei, og ofte møter vi på utfordringer som andre har vært borti før, og da kan vi hjelpe hverandre med å dele erfaringer.

5. Normalt å snakke om kristne ting

Ved at man venner seg til å snakke om kristenlivet sitt i medvandringa, blir det mer naturlig ellers i uka også, og i andre sammenhenger.

 6. Trening i å fortelle hva jeg tror på

For skal man gjøre det naturlig å fortelle om hva man tror på i møte med mennesker som ikke er kristne, må man i alle fall gjøre det naturlig å snakke om det sammen med sine kristne venner.

7. Jeg får oppleve nåden

Sannheten setter fri, sa Jesus, og det har jeg opplevd stemmer. Gode kristne fellesskap er nådefellesskap, der vi kan be om støtte, tilgivelse og hjelp i møte med synd, tvil og vanskelig situasjoner. Ærlige samtaler åpner opp for Guds nåde inn i livet vårt.