Jeg har aldri likt lovsang. Jeg har rett og slett aldri kunnet fordra musikksjangeren, og har ofte fått en dårlig følelse av å høre på det.

Du kan også lytte til teksten her: 

Komplekser

Og bedre har det ikke blitt av at jeg har følt at jeg som kristen burde ha likt det. Jeg har jo lært at det skal få oss til å feste blikket på Jesus, og skal gjøre at vi kommer nærmere Gud.

Men når det ikke har funka for meg, så har det heller ført til komplekser og en følelse av at jeg ikke har klart å koble meg på og komme nær Gud på samme måte som de andre.

Til tross for dette har lovsang likevel hatt en stor plass i livet mitt, for jeg har gått på kristne møter nesten hver søndag hele livet. Lovsang har bare vært en del av det «obligatoriske» man må igjennom på gudstjeneste før «det ekte» starter.

Ulike taktikker

Jeg har oppigjennom prøvd meg på ulike taktikker for å deale med lovsangsproblemet mitt:

• Jeg har kommet fashionably late til gudstjenester for å unngå lovsangen på starten, eller slått i hjel litt tid ved å gå på toalettet eller fylle vannflaska under lovsangen.
• Jeg har prøvd å synge med, være stille, lukke øynene, løfte hendene, sitte og stå for å se om noe av det kunne hjelpe meg til å «gi meg hen» til lovsangen.
• Jeg har prøvd å konsentrere meg og fokusere på Jesus istedenfor å henge meg opp i lovsangen.
• Jeg har også prøvd å høre mer på lovsang på egen hånd til tross for musikkstilen, i håp om at det skulle virke positivt på meg selv om det ikke ga meg noe der og da, og for kanskje å lære meg å like det.

Men fortsatt har jeg ikke lært meg å like lovsang.

Lovsang og lovprisning

Jeg har tenkt mye på hva lovsang er.

Er det slik at lovsang er en del av «den kristne pakka» som jeg må lære meg å like for å være kristen og passe inn på gudstjeneste?

Det står mye om lovprisning i Bibelen. Ofte har jeg lest det med et tungt hjerte fordi jeg har tenkt at når jeg ikke liker lovsang, får jeg heller ikke del i den gleden som beskrives ved å lovsynge Gud.

Må jeg like lovsang for å kunne tilbe og lovprise Gud?

Ikke bare musikk

Det gikk et lys opp for meg da jeg forsto at lovprisning ikke trengte å være musikk i det hele tatt.

En del av Salmene i Bibelen er skrevet for å synges til musikk (noen salmer er f.eks. introdusert med: «Til strengespill»), men de trenger jo ikke å brukes slik.

Det viktigste med lovprisning er at det kommer fra hjertet. At vi tilber Gud fordi han er den han er, ikke fordi vi skal vise andre under lovsang eller andre omstendigheter at vi oppfører oss «åndelig».

Det er en viktig del av hvorfor lovsang er en del av gudstjenesten vår. Vi skal gi ham ære for den han er, og når vi lovpriser han (enten med eller uten musikk), vil det på sikt endre noe i oss.

Ulike musikkstiler

Likevel tror jeg det er noe spesielt med musikk som gjør det lettere å koble det vi vet med hodet til følelsene våre (uten at man gjennom lovsang skal «jakte» på følelser!).

Da kan det for deg som ikke liker lovsang være en trøst å høre at det finnes masse ulik kristen musikk der ute! Gud elsker mangfold og har skapt mennesker som liker og skaper musikk i alle stiler.

Så du trenger ikke høre på «typisk lovsangsmusikk» for å ha noe å prise Gud til.

Passe inn

Hvordan kan vi som ikke liker lovsang trives i gudstjenester der det har så stor plass?

Jeg tror noe handler om at vi prøver å legge mindre fokus på oss selv og våre preferanser.

I Romerne 12,10 står det:

Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.

Mye av læringen i det kristne livet handler om å sette andre før seg selv.

Når jeg skal prise Gud alene (som jeg kan gjøre 99,9% av tiden!) er jeg fri til å velge akkurat den musikken jeg vil.

Men når vi skal lovsynge sammen noen minutter på søndag, kan jeg sette mine musikkpreferanser til side dersom flertallet av mine kristne søsken foretrekker en annen musikkstil enn meg.

Det å sette andres ønsker først burde vi egentlig bare se på som en god øvelse i å hedre hverandre som kristne søsken.

Mine tips til deg som ikke liker lovsang:

• Utforsk hva som finnes av ulik kristen musikk; det er MASSE der ute! Du trenger ikke like det som er mainstream lovsang for å høre på noe du kan prise Gud til.
• Når du er på gudstjeneste trenger du ikke flagge på full mast at du hater lovsangen. Kirka skal være et familie-fellesskap, og alt trenger ikke være skreddersydd deg eller meg. Du kan isteden senke skuldrene og vite at du ikke er noe dårligere eller «mindre åndelig» enn de som er fullt og helt med i lovsangen eller elsker musikkstilen.
• Samtidig kan du være åpen og snakke med andre i kirka om ulik musikk og lovsang/salmer/kristne sanger man liker. Ofte tenker mange kanskje at «alle ungdommer» liker sånn eller sånn musikk. Men kanskje er det mange som foretrekker noe helt annet.
• Og kanskje kan du tipse dine venner eller ungdomsledere om forslag til helt andre typer kristne sanger enn det som pleier å spilles på ungdomsklubben eller i ditt kristne fellesskap. Kanskje kan du være med å berike deres musikkrepertoar?