Tiden på videregående var for meg nokså tøff. Jeg var svært ensom, og følte meg uønsket i klassen.

Mislykket kristen

Dette var vanskelig for meg på flere nivåer. For det første var det smertefullt nok i seg selv å ha det slik i hverdagen. For det andre følte jeg meg som en mislykket kristen ettersom jeg ikke var en god «representant» for Jesus. For jeg var åpen om at jeg var kristen.

Jeg tenkte at jeg som kristen burde være den kule personen som alle ville være sammen med.

Jeg husker at jeg tenkte at jeg som kristen burde være den kule personen som alle ville være sammen med. For da hadde jeg kunnet hatt innflytelse på dem, og de ville sett at det var «kult» å følge Jesus.

Men ingen ville vel se det som attraktivt å være kristen ettersom jeg verken var kul, populær eller suksessfull?

Sjokkerende opplevelse

På vei hjem fra en klassetur fikk jeg en opplevelse som sjokkerte meg svært. Jeg gikk mot rulletrappen på togstasjonen for å komme meg fort hjem etter nokså ensomme dager på klasseturen.

Da kom en jente fra klassen løpende mot meg og ba meg om å vente. Vi tok rulletrappen sammen da hun plutselig sa med tårer i øynene:

«Aase Victoria, jeg er så glad i deg.» Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men hun fortsatte: «Jeg mener det virkelig. Du er ikke som de andre. Du er annerledes. Ikke på en dårlig måte, men du er så ekte.»

Gud skinner gjennom

Jeg visste da at det var Gud som skinte gjennom meg, og hadde gjort inntrykk på henne. For jeg i meg selv var helt på bunn på den tiden.

I 2 Kor, 4,6-7 står det:

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.

Paulus snakker her om at andre mennesker ikke kan se på vårt ytre at vi har Gud på innsiden. Det er for at vi og andre ikke skal tro at Guds herlighet er fra oss selv.

Når ting går oss vel i livet, har vi en tendens til å bli høye på pæra, og få altfor stor tillit til oss selv. Når vi derimot er i perioder av svakhet og hjelpeløshet, blir vi lettere i stand til å se at det er Gud som gjør noe i oss og igjennom oss.

Ikke våre prestasjoner

Som kristne skal vi ikke trenge å være plettfrie, populære eller perfekte. Vi er ekte mennesker som gjennomgår ulike ting. Gud har aldri lovet at vi skal slippe å ha det vondt, men han har lovet oss å være med igjennom det tunge.

Vi er ikke her som kristne for å konkurrere i «kristenhet».

Hvis du nå har det vanskelig, ikke la det bli en ekstra byrde at du er kristen. Ikke skam deg over at du ikke får til å være en god nok kristen som folk kan se opp til. Ta heller en ærlig prat med noen du har tillit til, og fortell hvordan du føler det.

Vi er ikke her som kristne for å konkurrere i «kristenhet» eller vise oss som bedre enn ikke-kristne. Vi er alle her som ødelagte leirkar som Gud har valgt å la sitt lys skinne ut igjennom.

 

Bibelteksten er hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.