Under lovsangen i kirken har du kanskje hørt lovsangslederen si noe slikt: «Ikke tenk på sidemannen, dette handler om deg og Gud.»

Min umiddelbare reaksjon på dette er: «Hæ? Hvorfor skal vi da komme sammen i sang?»

Jeg har også hørt at du skal tenke at du står i dusjen og synger, og at du ikke må tenke på de rundt. Nå kan du være helt alene for deg selv.

Poenget er vel gjerne at du ikke skal tenke på hva andre tenker om sangstemmen din. Men du står ikke i dusjen. Du står faktisk midt iblant dine søstre og brødre i Kristus.

Noen ganger virker det mer som vi synger den samme sangen, men hver for oss

I tillegg skrus lyset ned og lyden opp, så muligheten for å bli påminnet om at du er rundt andre mennesker skal bli minst mulig.

Jeg tror det er en fare for at vi har mistet noe her.

Syng sammen

Derfor vil jeg heller si: «Tenk på sidemannen! Syng sammen med ham til Gud!»

Det er fellesskapet som synger én sang til Guds ære – ikke for din egen fornøyelse, følelse av salighet eller hva enn det skulle være.

Noen ganger virker det mer som vi synger den samme sangen, men hver for oss.

Mens du sitter på kirkebenken eller står i stolraden – reflekter over hva både du og den ved siden av deg eier i Kristus. Tenk over hva sangen formidler til naboen din. Gled deg over hva Jesus har gjort for dere begge.

Slik skriver kong David det i en salme:

Jeg vil velsigne Herren til alle tider, alltid lovsynge ham med min munn. Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade. Pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn! (Salme 34,2-4)

Paradoksalt fellesskap

Vi snakker mye om hvor viktig det er å være en del av et fellesskap som kristen. Å være «solokristen» er ikke et alternativ Bibelen gir oss. Derfor er det noe paradoksalt over at vi skal gjøre så mye hver for oss når vi først er samlet.

Vi har mange muligheter til å søke Gud alene; be, syng og hør gjerne på taler for deg selv. Men det bør ikke erstatte fellesskapet.

I en stadig mer individualisert kultur, bør vi søke kirkens fellesskapelige natur.

Den er svaret på det alle mennesker, på ulike vis, søker: Tilhørighet.

Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. (Kolosserne 3,14-16)

Til slutt et spørsmål til refleksjon:

Hvordan kan du hjelpe de andre i menigheten med å søke Gud?