Du har kanskje hørt dette bildet på hva bønn er:

Det er som å ha en telefonsamtale med Gud – det er ikke bare vi som prater ut i ingenting, men en på andre siden av tråden som lytter og svarer.

Bildet kan hjelpe oss å forstå at bønn ikke er enveiskommunikasjon. Det er ikke bare vi som ber, men han som blir bedt til. Samtidig kan det dukke opp noen spørsmål. Når man ringer noen så får man jo svar underveis i samtalen, ved mindre den andre har kommet borti mute-knappen med kinnet eller noe sånt. Men Gud gjør ikke feil, så det kan ikke være grunnen.

Nå kan vi alle nå fram til Gud i bønn.

Hvis Gud svarer på våre anrop, hvorfor er det da ofte så stille?

Bønn

På grunn av Jesus, Guds sønn, har vi som tror på ham fått en fantastisk rettighet.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. (Hebreerne 10,19-20)

Da Jesus døde på korset revnet forhenget i tempelet, som var skillet mellom Det hellige og Det aller helligste. Før Jesus var det nemlig slik at ikke hvem som helst kunne gå inn dit.

Inn til Det hellige kunne prestene stadig gå, men til Det aller helligste kunne kun øverstepresten gå, én gang i året, alene. Der gjorde han offer for hele folkets synder.

Nå kan vi alle nå fram til Gud i bønn.

I Jesu navn

I mange spill kan man legge inn en hemmelig kode for å få ekstra goder i spillet. Slik er det også med bønn – bare at den på langt nær er hemmelig. Jesus sier det rett ut:

Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. (Johannes 14,13)

Jeg synes det er fint å tenke på at når vi ber til Gud i Jesu navn, så ser ikke Gud oss som syndere, mens som hans barn, kledd i Jesu renhet og rettferdighet.

Hvordan ber vi?

Jesus gir oss mange løfter om våre bønner. Det aller sterkeste er kanskje dette:

Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. (Matteus 18,19)

Hva det enn er, står det. Det virker jo ganske bredt, at man kan be om hva som helst og få hva som helst. Likevel følger det med noen naturlige begrensninger.

To bønner som motstrider hverandre, kan ikke begge bli hørt. Om jeg ber om å vinne en fotballkamp, og motstanderen min ber om akkurat det samme, er det rett og slett ikke mulig. Eller?

Hvilket svar forventer vi?

Når vi ber om noe, men ikke klarer å se at vi har fått det, så kan det hende vi ser etter feil ting. For det er fort gjort å ha gjort klart i hodet det svaret man vil ha, istedenfor å vente og se hva Gud har i tankene.

Hvis vi stadig forventer at Gud skal fikse problemene våre akkurat på den måten vi selv ser for oss, så glemmer vi hvor mye større og visere Gud er enn oss.

Ber vi om at hans vilje skal skje, eller at vår vilje skal skje?

Kanskje vinner kun én av oss fotballkampen – men begge kan få åpenbart noe som er langt viktigere, og som kan gi hjelp til å vende blikket mot det som har en større verdi. Og det er også et svar på bønnen.

Svaret blir ikke alltid ja.

Bønnesvar

Noen opplever å få helt konkrete bønnesvar på deres bønner. Helbredelse, for eksempel. Det kan være trosstyrkende for den som opplever det, og det kan det også være for dem som hører historien om dette. For andre kan det skape en motløshet; hvorfor skjer ikke dette med meg, eller dem jeg er glade i?

Hva baserer vi troen på?

Én ting tror jeg er viktig å huske på: Ikke baser troen din på bønnesvar du har fått eller gjerninger du har sett. Baser den på Jesus Kristus, og hans død og oppstandelse.

Hvis troen din stadig går opp og ned etter hvor mye du har opplevd med Gud i det siste, risikerer du at den forsvinner helt i tørkeperioder.

Fokus

Bønn er så stort at man ikke kan fatte det helt, og av og til glemmer helheten.

• Ikke bare be når du har problemer
• Husk å takke for alt du har fått
• Be ikke bare for deg selv og ditt, men også for andre
• Be for dem som behandler deg dårlig (Matt 5,44)
• Våg å be store bønner – som vi har sett, har vi fått store løfter fra Jesus.

Dette er bare noen av mange ting som kunne vært nevnt. Til slutt vil jeg at du skal huske på dette:

Bønn skal ikke være en uendelig energisluker, som alltid ligger i bakhodet og minner deg på at du burde ha bedt mer. I bønnen skal du finne hvile, ikke stress. Og når du ikke orker å be selv, har du en som gjør det uansett:

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Romerne 8,26)