Johannes innleder sitt evangelium med å slå fast at Jesus er full av nåde og sannhet. Og av Jesu fylde har vi alle fått, nåde over nåde.

Lukas bruker ordet «nåde» tre ganger. Utenom det nevnes det ikke i evangeliene.

Hvor i evangeliene er den nåden som Paulus prater så mye om?

I Det gamle testamentet

Vi har lett for å tenke at Gud i Det gamle testamentet var den som var slem, og så kom Jesus som den snille hjelperen for å redde oss fra Guds straff. Men nåde ble ikke introdusert av Paulus i Efeserbrevet, det er en gjenganger gjennom hele GT. Bare se her:

Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! (Jesaja 55,1)

Og i brevene, som er skrevet etter at Jesus hadde dratt tilbake til Faderen, er det helt klart hvor stor betydning nåden har.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Efeserne 2,8-9)

I 1. Korinterbrev både innleder og avslutter Paulus med en nådehilsen, som det kalles.

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! (1. Korinter 1,3)

Paulus gjentar nåden igjen og igjen for å understreke hvor sentral den er.

Spørsmålet man da kan stille seg, er: Hva nå med evangeliene?

Apostlene, som har fått Den hellige ånd, tydeliggjør for oss at det handler om nåde

Kan vi se nåden i evangeliene?

En ting er å se på hva folk sier, men det kan ha større betydning å se på hva folk gjør. Dersom noen sier noe, men ikke viser det i livet de lever, tror man ikke på det som blir sagt.

Mye av det Jesus taler om, kan virke strengt og kanskje umulig å følge. Men i møtene med mennesker, viser Jesus at han er mild og ydmyk, selv når han er travel og på vei til noen andre.

Jesus, som egentlig burde blitt æret og tjent, valgte å ydmyke seg selv og vaske disiplenes føtter, leser vi i Johannes 13. Han stoppet heller ikke der.

Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. (Matteus 20,28)

Og det er nettopp gjennom det at Jesus gir sitt liv for oss, som gjør at vi kan bli frelst, av nåde. Det er ikke vi som gjør oss fortjent til det, men han som gir det av sin kjærlighet. På grunn av det kan han si til kvinnen som rørte ved kappen hans:

«Din tro har frelst deg, datter.» (Markus 5,34)

Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, ble reddet av Jesu nåde.

«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» (Johannes 8,7)

Jesus er uten synd, men kaster likevel ikke stein. Han viste henne nåde.

Hele sannheten

Kanskje kan noen av Jesus sine siste ord til disiplene, før han ble korsfestet, hjelpe oss.

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. (Johannes 16,12-13)

Apostlene, som har fått Den hellige ånd, tydeliggjør for oss at det handler om nåde, men det var Jesus som viste den i evangeliene.

Nådens opprinnelse finner vi i evangeliene, og brevene forklarer betydningen den har for oss.

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av (2. Timoteus 1,9)