I Romerne 10,13 leser vi at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Da kan man begynne å lure litt, når Jesus sier dette i Bergprekenen:

Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. (Matteus 7,21)

Motsier ikke disse to versene hverandre? Hvem er det i så fall som sier «Herre, Herre», men ikke kommer til himmelen? La oss se på hva Bibelen forteller oss om de falske troende.

Ulv i fåreklær

Du har kanskje hørt uttrykket «ulv i fåreklær» før, men visste du at det stammer fra Bibelen? I 1930-oversettelsen av Bibelen stod det fåreklær der det i dag står saueham.

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. (Matteus 7,15)

Her får vi en klar beskjed: Pass på! Noen av dem som framstår som en av oss, er det egentlig ikke. De ser kanskje ut som sauer – men egentlig er de ulver.

Ulver er farlige for sauer, og kan ta livet av dem.

Profeter

Her er det altså snakk om falske profeter. Det vil si at de kommer med budskap de sier er fra Gud, men som ikke egentlig er det. De taler ikke sant.

Det er etter å ha kommet med denne advarselen, at Jesus slår fast at ikke alle som sier ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket.

På samme vis som de profeterer usant, taler de heller ikke sant når de sier ‘Herre, Herre!’ Det er ikke ordene i seg selv som er magiske – de har kun en verdi når de setter ord på en ekte tro på Jesus.

Fars vilje

Jesus sier det er de som gjør hans himmelske Fars vilje som kan komme inn i himmelriket. Handler det plutselig om gjerninger? Jeg trodde hele poenget var at Jesus har gjort alt, og det eneste vi må gjøre, er å tro?

På fruktene skal dere kjenne dem. (Matteus 7,16a)

Dette handler ikke om at man skal bli frelst av gjerninger, men at det naturlig vil vokse gjerninger ut fra en sann tro. Når man tror på Jesus, ønsker man å gjøre hans vilje – man ser frukter av troen.

Hvem er disse falske troende?

Ut fra teksten virker det som om disse som ikke kommer inn i himmelriket, blir tatt litt på senga. De hadde trodd de skulle komme inn. Det var ikke sånn at de egentlig visste at de ikke hadde noe der å gjøre.

Legg merke til hva de sier:

‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ (Matteus 7,22)

Framfor å peke på hva Jesus har gjort, ser de på hva de selv har gjort. Har ikke vi gjort ditt, har ikke vi gjort datt?

Jesus svarer: Jeg har aldri kjent dere.

Til tross for det, har de altså både profetert, drevet ut onde ånder, gjort mektige gjerninger i Jesu navn. Det virker litt rart, synes jeg. Hvordan fikk de da det til?

Jesu navn

Det kan være gjennom onde åndskrefter. Bibelen viser oss tydelig at det finnes en åndelig realitet vi må forholde oss til. Gud er ikke den eneste som har makt, men han er den eneste som har allmakt.

Det kan også vise oss at Jesus kan jobbe på de mest utrolige steder, gjennom mennesker vi aldri hadde forventet det fra. Det er kraft i navnet Jesus.

Selv når noen forkynte Jesus for å gjøre det kjipt for Paulus, som var i fangenskap, ble han glad. For Kristus ble i alle fall forkynt, og det visste Paulus bedre enn noen annen at kunne forvandle liv fullstendig.

Vi må prøve åndene og se om de er av Gud (1. Joh 4,1). Når vi hører noe bli sagt om Jesus, må vi gå til Bibelen og finne ut: «Stemmer dette?»