Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.  (Matt 6,33)

Hva er «alt det andre» som vi skal få hvis vi søker Guds rike først? Noen har tolket dette som rikdom og suksess. Er det en måte å få alt til å legge seg til rette for en i livet?

Dette verset kommer etter at Jesus har lært disiplene å be «Vår Far» i Matt 6,9-13. Når han introduserer denne bønnen setter han hedningene opp mot sine disipler (v. 7).

Gud vet hva vi trenger

Hedningene, de som ikke kjenner Gud, tror at gudene hører dem hvis de bruker mange ord. «Vær ikke lik dem», sier Jesus. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.» (v. 8)

Han kommer tilbake til dette mot slutten av kapittelet. De som ikke kjenner Gud er opptatt av hva de skal spise, drikke eller kle seg med (v. 31-32). Dette skal ikke være vår måte å leve på, sier Jesus.

Vi skal ikke trenge å bekymre oss for slikt, nettopp fordi vår himmelske Far selvfølgelig vet at vi trenger alt dette for å leve. Han vet jo alt dette til og med før vi ber ham om det.

Det nødvendige

Det er i denne sammenhengen at v. 33 kommer: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Det er altså dette livsnødvendige Jesus tenker på når han sier «alt det andre». (Andre oversettelser har «alt dette», noe som både er nærmere grunnteksten og som også gjør det tydeligere hva Jesus snakker om.)

Og hvis vi faktisk setter Guds rike først, så er det jo uansett en selvmotsigelse å gjøre det for å få penger eller suksess tilbake.

Gud vet at vi trenger mat, drikke og klær for å overleve. Han vet det før vi ber ham om det, men han ønsker likevel at vi henvender oss til ham som vår himmelske Far som bryr seg om oss og som sørger for oss.

Hedningene prøvde å manipulere gudene sine til å velsigne og beskytte seg.

Vår livsstil skal være himmelvendt, vendt mot vår himmelske Far, ikke med bekymrede blikk på jordiske behov. Dette var en helt annen måte å tenke på enn hedningene som prøvde å manipulere gudene sine til å velsigne og beskytte seg. Gud er en Far som allerede vet. Hvorfor skal vi da bekymre oss?

Men det er jo vanskelig å ikke bekymre seg. Det er også bra å tenke langsiktig (Luk 16,1-13). Og selv om Gud sørger for mat til fuglene (v. 26), så må de likevel finne maten selv. Men det går an å gjøre dette samtidig som man ikke bekymrer seg.

Andres behov

Dersom alle disipler av Jesus lever etter Guds rikes prinsipper, vil vi også sørge for hverandres behov. I parallellen i Luk 12,31 sier Jesus to vers senere at de skal selge det de eier og gi gaver til de fattige, slik menigheten i Jerusalem også gjorde (Apg 2,45 og 4,34).

Slik kan vi bli Guds hender på jorda og på den måten være med å oppfylle dette løftet.