Datoen 28.Oktober 2009, er en merkedag i Maren Hovland sitt liv. Dette var dagen da hele livet hennes ble snudd på hodet. For første gang kjente hun på en viss type smerte som ikke skulle gi seg med det første.

Nå i 2017 er hun i gang med sitt åttende år med sykdom. Nøyaktig hva slags sykdom hun har er uvisst.

Uberegnelige smerter

– Jeg sliter med en sykdom i blæren, en sykdom jeg aldri vet når kommer. Jeg vet heller aldri hvor sterke smertene blir. Hvis smertene ikke kommer så er jeg helt ”frisk” og kan gjøre som alle andre. Får jeg smerter må jeg være i ro, helst ligge, og få i meg mye drikke. Smertene kan være fra 10 minutter til 48 timer, eller alt i mellom.

Maren har vokst opp med den kristne tro, og alltid hatt et stabilt gudsforhold. Dette har ikke endret seg, til tross for mange år med smerter.

En Gud som står i stormen med deg

– Når man møter utfordringer i livet har man to valg: Gå bort fra Gud fordi du blir sint og ikke skjønner hva han driver med, eller gå nærmere fordi du skjønner at du kan trenge en som gir deg kraft, en som står i stormen med deg. Jeg valgte det siste.

Maren forteller at hun har lært at hun må takke i stedet for å klage. Selv om det til tider er vanskelig, må det likevel gjøres, for da kan man se alt det gode som Gud faktisk gjør. Om det så bare er for de små tingene, som en myk seng eller at hun har folk rundt seg som er glad i henne.

Jeg ber spesielt om tålmodighet og tillit, de to til sammen er min kraft i fra Gud.

– Gjennom å takke har jeg funnet ut at Gud gir meg kraft gjennom de små tingene i hverdagen. Jeg har aldri opplevd noen store, tydelige tegn på at Gud har gitt meg kraft. Men jeg ber til Gud om å få det. Jeg ber spesielt om tålmodighet og tillit, de to til sammen er min kraft i fra Gud.

– Det er ofte jeg skulle ønske jeg kunne se en brennende busk eller gått på vannet. Men som det står i Johannes 20:29: ”Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror”

– Min sykdom har styrket troen min

Helsen til Maren er bedre enn på lenge. Denne våren går hun på KRIK sin bibelskole på Bali, og det varme klimaet har hatt god effekt på sykdommen. Men smertene er fortsatt så ubestemmelige og hyppige at livet må legges opp etter sykdommen.

– Det kommer enda dager som er tøffere enn andre, og jeg vet at jeg fortsatt trenger Gud som min fremste støttespiller. Men å gå på bibelskole har fått meg til å se at jeg er veldig heldig som alltid har hatt en så trygg og sterk tro på at Gud er god! Min sykdom har styrket troen min, og det takker jeg Gud for.