Gaver som kommer til uttrykk gjennom nåden

Hva er det du tenker på når du hører nådegaver? Hva forbinder du med dem? Tenker du på ”spektakulære” gaver som tungetale, profetisk tale og helbredelse? Disse er viktige nådegaver, men det er også mange, mange flere. I 1. Kor 12 er det to lister med nådegaver, men ofte blir bare den ene trukket frem.

Ivar Vegge har forsket på dette temaet, og han vektlegger at en må lese helheten i 1. Kor 12. Han sier, «mange nevner nådegavene som er nevnt i vers 8-10, når de svarer på hva de forbinder med nådegaver. Da sier jeg, nå skal dere se den listen Paulus vektlegger når har litt senere i samme kapittel skriver om nådegaver med en annen argumentasjon.”

Tankekorrigering

I vers 28-30 skriver Paulus nemlig om et utvidet syn på nådegaver. Han nevner gaver som å være lærer og å vise barmhjertighet og tjenester. For mange krasjer det med deres forestilling om hva en nådegave er. ”Når jeg underviser om dette forsøker jeg å vise studentene at Paulus forsøker å korrigere korinternes tanker om hva nådegaver er” forteller Ivar entusiastisk.

Jesus er Herre

Når en leser hele kapittelet kan en se at Paulus taler om en helt annerledes måte å se på nådegaver. Vegge forklarer at korinterne var svært opptatt av åndelige gaver, altså med vekt på det åndelige, og ikke på gaver. De brydde seg om hvem som var ”åndelige personer”. I vers 2 skriver Paulus at disse gavene ikke skal være som deres tidligere erfaringer med sterke, spirituelle krefter, da de ble ”dratt og revet med”. Paulus sier enkelt og greit at den som sier ”Jesus er Herre” har Ånden.

«Ånden skal dra mot Jesus.»

”Det betyr ikke at Paulus avviser at Ånden kan uttrykke seg gjennom tungetale, for eksempel. Han skriver senere at han selv taler mer i tunger enn de fleste, men at det da er i funksjon for seg selv. Han kveler altså ikke den gaven, men han påpeker for korinterne at fundamentet for å være en kristen er å bekjenne at Jesus er Herre. Ånden skal dra mot Jesus. Og en åndsgave som ikke drar mot Jesus, kan minne mer om det førkristelige åndelivet,” utdyper Vegge videre.

Charisma

Ordet Paulus bruker for å beskrive nådegaver er ”charisma”, som kan oversettes til ”gaver som kommer til uttrykk gjennom nåden”. Han dreier fokuset vekk fra spørsmålet ”Hvem er en åndsperson?”, til ” Hvordan virker Gud?”. Når en ser at det er en gave, blir det så tydelig at det er Gud som handler.

For det er det nådegaver handler om – hvordan Gud formidler nåde for å bygge menigheten. For nåde er helt nødvendig for at en menighet skal kunne bygges opp. Paulus taler om Kristi legeme og at vi i én Ånd er blitt døpt til ett legeme.

Paulus gir en prioritert liste over nådegavene i vers 28-30, men da går den ut på hva en menighet først og fremst trenger, nemlig evangelieformidling. Derfor er lærere, profeter og apostler spesielt vektlagt, men utenom det rangeres ikke nådegaver.

«Ingen skal ha noe åndelig mindreverdighetskompleks.»

”Hans poeng er at alle som sier at Jesus er Herre har Ånden. For noen kommer det til uttrykk litt spektakulært, men det betyr ikke at de er mer åndelige enn andre. Ingen skal ha noe åndelig mindreverdighetskompleks. Det er viktig å ikke opphøye noen nådegaver fremfor andre. Gud kanaliserer nåde gjennom forskjellige lemmer. Sammen utgjør vi Jesu kropp, og alle kroppsdeler er nødvendige for å fungere optimalt.” Dette er viktig for Ivar å få frem.

For menigheten

Nådegaver er altså tjenester, med opphav i den treenige Gud. Det er mange tjenester, men én Gud. Og de sikter på menighetens oppbyggelse. Disse gavene kan være vanskelige å skille fra hverandre, men Paulus prøver ikke å systematisere dem. I bunn og grunn er det fokus på omsorg, ledelse og evangelieformidling. Og dette kommer til uttrykk på forskjellig vis.