Mye av det jeg velger å gjøre eller ikke gjøre er på grunn av troen min. Samtidig er det mange av de tinga jeg ikke kan si at gjelder alle kristne. Det handler om egne overbevisninger. Og i Det nye testamentet er det også et poeng at disse forandringene som skjer med oss som kristne, begynner på innsiden. Og det er ganske mye som ikke er svart/hvitt. Det gjør at troen får ulike konsekvenser for oss. Men likevel: Disse vil jeg se flere av de i mitt liv. I min hverdag.

Jeg tror vi kunne utfrodra oss selv og hverandre mer. Det er noen ting som er litt for lett å unnskylde. Vi trenger ikke fortelle hverandre hva som er rett og galt, men av og til trenger jeg å at noen litt forsiktig sier ting som «Har ikke du shoppa litt mye i det siste egentlig?» eller «Er du sikker på at du vil bruke de pengene på en Syden-tur?».

«Andre ting blir viktige»

Så kan det hende jeg kan svare at «Jo, dette har jeg tenkt igjennom, og jeg vil gjøre det sånn». Men det kan også hende at jeg trenger et lite stikk, at jeg har blitt selvopptatt, og rett og slett hadde «det synlige for øyet», det som faktisk ikke er viktig når jeg ser ting i et større perspektiv.

Vi er i verden, men ikke av verden. Det er ikke bare at vi ikke er av verden. Vi er heller ikke bare i verden. Det er begge deler. Noen ganger går vi liksom for en av de. Enten er vi veldig i verden, og man kan nesten ikke se at det er noe annerledes ved oss. Eller så er vi veldig ikke av verden, og holder oss nesten helt for oss selv. Men vi er både i og ikke av. Altså, vi har en plass i samfunnet. Vi har Guds fred å dele. Samtidig er vi salt. Vi skal skille oss ut.

Det vil si at andre ting blir viktige for oss. Ikke verdens ting. Ikke «kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier»(Joh 2,16). Men vi har det usynlige for øyet. Det som gjelder når vi ser det i lys av evigheten.

 «Ærer jeg Gud med det jeg har?»

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Rom 12,2

Jeg hørte en tale forrige helg, der taleren snakka ut fra dette perspektivet: «Alt det jeg har, har jeg fått av Gud – Jeg har fått det for å ære ham, og for å tjene min neste». Hør den her.

I et kristent fellesskap er dette sånne ting vi skal hjelpe hverandre med. Hjelpe hverandre å holde fokus på det som gjelder. Det betyr sannsynligvis at vi må tenke igjennon og evaluere måten vi lever på, det vi bruker tida vår på, og hva vi bruker penger på. Ærer jeg Gud med det jeg har? Tjener jeg min neste med det jeg har?

Ill.foto: PublicDomainPictures