Bibelen er full av vanlige mennesker 

Jeg kommer fra en liten øy på Vestlandet der et av de beste komplimentene man kan få er å være «alminnelig». Vanlig. Ordinær. Som de andre. (Jeg tuller ikke, viss min mor sier «åh, hun var så alminnelig!» likte hun vedkommende skikkelig godt.)

Jeg tror det ligger noe ufarlig og ekte i å være alminnelig. Man er som man er, og gjør seg ikke til. Folk føler seg trygge og komfortable med seg selv rundt en slik person. Det som er ekte og alminnelig er enklere å leve opp til.

Fasade og falskhet

I 2017 er mye av vår hverdag uekte. Det er mye fasade, falskt og fantasi. Noen dager har vi mer kvalitetstid med Netflix-personer enn de virkelige menneskene rundt oss. Profilene på sosiale medier er polerte og viser en fin fasade. Smitter noe av all denne falskheten over på kristenlivet vårt? iTro ønsker å være ærlige og virkelighetsnære når vi snakker om kristenliv, identitet, misjon, engasjement, kjærlighet og sannhet – teamet i mars er derfor «Ekte».

Jesus var alt annet enn alminnelig, men jeg vil påstå at Bibelen forøvrig er full av helt vanlige folk. Vi finner fiskere, skatteinnkrevere, sauebønder, teologer og leger. Disiplene stilte det ene dumme spørsmålet etter det andre, Israelsfolket tvilte på Gud tross gjentatte under, og selv profeten Jona prøvde å rømme fra oppdraget Gud ga ham. Fiskeren Peter, mannen Jesus ga navnet ”klippen”, løy da han ble spurt om han kjente Jesus.

En ekstrem forvandling

Selv om Jesus hadde fortalt disiplene at han skulle dø og stå opp igjen tre dager senere, hadde de ikke egentlig skjønt dette. Så når deres bestevenn døde ble de fylt av frykt og tvil og gjemte seg bort på et loft. Men så, noen uker senere, var de plutselig frimodige, uredde og talte høyt og tydelig om Jesus tross at flere ble truet, fengslet og torturert. Hva skjedde?

Disiplene var fortsatt helt vanlige folk, men de hadde skjønt hvem Jesus var. De hadde sett den oppstandne Jesus, sett at Han var Gud, og de hadde fått Den Hellige Ånd. Og da kunne helt ordinære mennesker gjøre ekstraordinære ting.

Gud kvalifiserer!

Poenget mitt er: det er helt ok å være vanlig. Du trenger ikke å være en superhelt for å utgjøre en forskjell i Guds rike. Gud kan og vil bruke deg. Det er Han som gir oss det vi trenger. En vis person har oppsummert det slik: Gud kaller ikke de kvalifiserte, Han kvalifiserer de Han kaller.

Samtidig er det godt å huske på, at for Gud vil du aldri være ordinær. Du er ikke én i mengden. For ham er du helt unik og spesiell, ikke på grunn av noe du gjør eller får til, men fordi du er du, skapt og elsket av Ham.