Her er noen tips jeg lærte i øvelseskjøringen som jeg stadig må minne meg på i det kristne livet også.

 1. Hold blikket festet langt fremme på veien

Når man er ny sjåfør er det mange ting å tenke på samtidig, og det er lett å glemme å ha blikket festet langt fremme. I stedet fester man blikket ned på asfalten noen meter foran bilen, eller opp mot en kråke som plutselig kommer flyvende forbi. Da kan det fort oppstå farlige situasjoner; man blir liggende ett steg bak, og ting man burde forutsett kommer brått på.

Det samme gjelder i det kristne livet. I en hverdag full av kjas og mas er det lett å miste perspektiv og glemme hva vi egentlig gjør her på jorda.

Det viktig at jeg jevnlig tar et steg tilbake, går en tur for meg selv og søker Gud.

Det er lett å miste av syne at vi har fått livet i gave av Gud, og at det beste vi kan gjøre med livet vårt er å leve det til ære for ham.

Jeg blir fort opptatt av det hverdagslige. Blir lett nærsynt og glemmer å se det store bildet. Derfor er det viktig at jeg jevnlig tar et steg tilbake, går en tur for meg selv og søker Gud.

At jeg ber ham om å vise meg retning og mening, at han skal hjelpe meg å flytte blikket fra de jordiske og kortsynte tingene, og ha blikket festet langt fremme på veien – på Ham.

2. Ta hensyn til andre trafikanter

Grunnregelen for all veitrafikk for å unngå skader og farer er å «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom».

Jesus er det ultimate forbildet når det kommer til dette, men han vil ikke bare vil at vi skal unngå skader og farer. Han ønsker noe mye mer. Han vil at andre skal se på oss kristne, hvordan vi oppfører oss, og bli trukket til Jesus gjennom det. (Joh 13,34-35)

I hverdagen er det ikke bare lett å glemme meningen med livet, men også at vi er kalt til å etterlikne Jesus i å behandle våre medmennesker med kjærlighet og verdighet.

Når jeg har dårlig tid og tripper mens han foran meg i køen prater altfor lenge med kassedama; når jeg er stressa av en skoleoppgave og noen forstyrrer tidsplanen min; når blodsukkeret er lavt og irritasjonene er mange – da er det lett å glemme å ta hensyn til «andre trafikanter».

Da må jeg minne meg om det som det står i Hebreerbrevet 12,1-2a:

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

Husk at dette ikke handler om å prøve å være perfekt. Det starter med et ønske og en vilje til å ha øynene på Jesus i hverdagen slik at han kan forme oss til å bli mer og mer lik ham.

3. Vær obs på blindsoner

Les også denne saken om blindsoner: Har flertallet alltid rett? | iTro

Det er ikke bare bilen som har blindsoner (altså de områdene ved siden av bilen du ikke ser fordi du ikke har sikt dit). Vi har det alle sammen, og hvis du tror at du er unntaket, er det en stor blindsone i seg selv som du burde ta en titt på.

Det er ofte lett å se andres feil, men vondt å konfrontere sine egne.

Blindsoner kan være uvaner vi ikke tenker over fordi vi alltid har gjort det sånn. Det kan være dårlige holdninger vi ikke reagerer på fordi vi har vokst opp med de. Det kan være destruktive handlingsmønstre vi ikke enser fordi «alle andre» gjør det.

Det kan være ting vi gjør som vi ikke hadde likt at andre gjorde, men som vi rettferdiggjør for oss selv fordi vi har en eller annen god grunn som de andre ikke forstår.

Det er ofte lett å se andres feil, men vondt å konfrontere sine egne. Jesus ønsker derimot at vi skal være ærlige med oss selv, og tørre å ta tak i våre egne saker før vi pirker i andres.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
(Matt 7,3-5)

Disse ordene til Jesus er ikke en flukt fra å involvere seg i andres liv, men en befaling om å se i sine blindsoner fremfor å dømme andre.

Når vi rydder opp i eget liv og egne problemer, vil det gjøre oss ydmyk i møte med andres feil og mangler. Vi ser at vi er ikke bedre enn dem, men at vi alle har skavanker.

Sammen er vi her for å vise våre medmennesker Guds kjærlighet og nåde, og hjelpe hverandre på veien mot å bli mer og mer lik vår Herre.