Selv om man har hørt evangeliet om at Jesus led døden for vår synd, er det ikke en selvfølge at man forblir kristen. 

Det er en grunn for at Paulus gang på gang oppmuntrer de første kristne til å bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la seg rive bort fra håpet som evangeliet gir (Kol 1,23a)

Paulus fikk nemlig smertelig erfare at flere av de som sto ham nær, vendte seg vekk fra både tro og tjeneste av ulike grunner.

I 2. Timoteusbrev gir Paulus noen advarsler om hva som har forført andre av hans medarbeidere, slik at Timoteus (og unge kristne i dag) ikke skal falle for det samme. Vi skal ikke skamme oss over vitnesbyrdet om Jesus.

1. Lidelse

To som hadde vendt seg bort fra Paulus var Fygelos og Hermogenes. De skammet seg over at han var i fengsel. Kanskje de ikke orket å stå i de samme lidelsene Paulus sto i for evangeliets skyld?

Det er ikke lett å følge Jesus, det innebærer ofte vanskelige perioder. Paulus sammenligner det kristne livet med soldater, bønder og idrettsutøvelse. De har viet livet til noe større enn dem selv, og må på grunn av det holde ut i lidelsene for å nå et større mål.

Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet. 2.Tim 2,10

Årsak 1: Lidelse, utfordringer og trengsler

Er du villig til å stå trofast gjennom vanskelighetene? Kanskje gudsbildet ditt må justeres hvis du tenker at et liv med Jesus bare er fylt med herlighet, glede og suksess?

2. Vranglære

Det andre Paulus nevner er vranglæren som begynte å spre seg fort. Timoteus blir fortalt at han må legge fram sannhetens ord på en rett måte og vende det ugudelige og tomme snakket ryggen.

Da nevner Paulus to andre menn, Hymeneos og Filetos, som hadde forvillet seg bort fra sannheten. De sa at oppstandelsen allerede hadde skjedd. De hadde overgitt seg til en overåndelig kristendom som ikke stemte med hverdagslivets realiteter.

Hvis vranglæren får blomstre, vil flere ledes bort fra troen. Timoteus blir dermed bedt om å ydmykt vise vranglærerne til rette, slik at Gud kanskje vil la dem vende om og lære sannheten å kjenne.

Årsak 2: Vranglære og alternative sannheter

Har du gitt etter for alternative sannheter som høres kristne ut, men ikke er det? Tør du å være litt kritisk iblant og sjekke at det som blir forkynt stemmer med Bibelen og kjernen i evangeliet?

3. Å få den nåværende verden kjær

I slutten av brevet leser vi: «For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær.» 2.Tim 4,10

Demas var ikke hvem som helst, men en av Paulus sine nære medarbeidere. Han sender hilsener i både Kolosserbrevet og Filemons brev. Han hadde stått i tjeneste og kjente godt til evangeliet.

Men den nåværende verden ble tydeligvis mer forlokkende enn et liv sammen med Jesus. Verdens gleder var mer forlokkende, behagelig og fristende enn et liv i etterfølgelse. Som kristne er vi kalt til å være i verden, men ikke av verden.

Årsak 3: Å få den nåværende verden kjær

Går du i ett med den sekulære eller avgudsdyrkende kulturen vi lever i? Har du blitt oppslukt i penger, rikdom, status og det verden ellers har å by på?

Grip fast i nåden og Guds ord

Her må vi gripe fast i nåden, den grunnleggende sannheten  evangeliet.

Vi må gripe fast i Guds ord, som gir opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Det vil gjøre oss fullt utrustet til all god gjerning!

Akkurat det vi trenger for å stå imot disse tre (og flere) årsaker til at kristne ikke fullfører løpet som Jesu etterfølgere.

Jeg håper jeg ved livets slutt med frimodighet kan si det samme som Paulus:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme. 2.Tim 4, 7-8