NRK-serien Skam har tatt verden med storm. Ikke bare i Norge, men også resten av Norden, og enda lengre bort. Før jul fikk vi vite at rettighetene til en amerikansk versjon av serien er solgt til produksjonsselskapet XIX Entertainment.

Slår alle rekorder

Mye er skrevet om det spesielle ved Skam. Måten serien bruker sosiale medier er noe av det mest nyskapende. Skam bygger også på en sjeldent omfattende research, der manusforfatteren Julie Andem har sittet i en masse dybdeintervjuer med norske tenåringer. Alt for å få et så godt innblikk som mulig i et ungt menneskes hverdag.

Det er ingen tvil om at serien har truffet blink. Skams hjemmeside har hatt gjennomsnittlig 1,2 millioner unike brukere i uken, og det første avsnittet av serien er noe av det mest sette på NRK TV noensinne. Det samme gjelder mitt hjemland, Sverige, der man for en tid tilbake satte ny rekord for mest sette serie noensinne på SVT Play, med totalt over 20 millioner visninger.

Troverdig fremstilte tenåringer

Så – hva er det vi møter når vi ser på Skam? Jo, først og fremst er det noen troverdig fremstilte tenåringer. Vi møter muslimen Sana, selvsikre Noora, usikre Vilde, guttejenta Kris og homofile Isak.

Selv om de ikke finnes ”i virkeligheten” er det mye som gjør at vi lever oss inn i deres relasjoner og hverdag. Skuespillet er naturlig og uten overdrivelser, og samspillet mellom filmmediet og sosiale medier knyttes opp mot hvordan kommunikasjon faktisk ser ut i dagens Norge.

Flere av rollene har til og med egne Instagram-kontoer med flere tusen følgere hver.

Serien fokuserer på spørsmål som man gjenkjenner fra mange andre TV-serier, og som vi vet engasjerer oss alle. Fokus ligger på vennskap, kjærlighet, sex, svik, alkohol og fest. Men karakterene preges også av en menneskelighet og varme som automatisk får oss til å sympatisere med dem.

Massevis av hooking og ingen voksne

Det er to ting som skiller seg ut, og som jeg kommer til å komme tilbake til senere i serien. Det ene er det ekstreme fokuset på ”hooking” og sex som preger serien, det andre er den nesten totalt fraværende voksengenerasjonen.

I begynnelsen av andre sesong får vi et slags slideshow av (det som virker som) ekte bilder fra ulike ungdomsfester, der det foregår både det ene og det andre foran kamera. Interessant nok har serieskaperne valgt å akkompagnere sekvensen med låten ”City of Satan”, og man kan spørre seg om dette er et hint om at selv de stiller spørsmål ved deler av den kultur de vil skildre. For min egen del stiller jeg meg spørsmål om hvordan skuespillerne selv opplever det å ”hooke” med så mange mennesker foran kamera. Hva gjør det egentlig med en selv, og med ens syn på egen kropp?

Hvilke roller spiller vi?

Til en viss grad kan dette illustrere et fenomen som gjelder i stor grad i vår tid, og som kan forsterkes noe av en serie som Skam. Nemlig at vi ofte spiller helt ulike roller, avhengig av hvilket miljø vi for øyeblikket befinner oss i. Vi lever et liv når vi er hjemme, et annet når vi er på skolen, et tredje når vi er med våre guttekompiser, et fjerde når vi er med våre venninner, et femte når vi er på fest…

I Skam er det ofte på festene de avgjørende hendelsene utspiller seg. Det er der man gjør ting som viser seg å få konsekvenser også på livets andre arenaer. Selv om festene er en egen verden med egne regler, gir de altså innvirkning på mye av det som skjer i hverdagen.

Hjelp å forstå – men også stille kritiske spørsmål

I denne iTro-serien skal det utforskes noen sider av det universet Skam-karakterene befinner seg i. Målet er at serien skal hjelpe deg å forstå, men også stille kritiske spørsmål ved, den type livsstil og vurderinger som vi får innblikk i gjennom Skam.

Mange av iTros lesere har kanskje ikke sett Skam, og det kan være et godt valg. Men uansett om du har sett Skam eller ikke, er holdningene og verdiene som formidles i serien preget av vår samtid. Det er viktig å reflektere over disse, slik at vi kan se klarere hva som er i tråd med – og hva som er i strid med – kristen tro.

Hvordan relaterer Skam-universet til det som er Bibelens bilde av det gode liv? Og hvordan bevarer vi vårt hjerte (se Ordspråkene 4:23) når de to verdenene kolliderer?