Det ble hintet til det allerede i de første to sesongene av Skam, men i sesong tre ble det plutselig selve hovedtemaet: Isaks reise der han står fram som homofil.

Skam beskriver spørsmålene, usikkerheten og utenfor-følelsen som så ofte er forbundet med å innse at man er tiltrukket av personer av sitt egen kjønn. Men fremfor alt beskriver denne serien likevel det inderlige kjærlighetsforholdet som oppstår mellom Isak og Even. Sjelden har NRK budt sine seere på så mye homoerotikk som i sesong tre av Skam!

Alle reagerer positivt

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Ja, det første vi kan si er kanskje at Skam i disse spørsmålene velger å gå bort fra sitt tidligere konsept med bare å skildre det som skjer, for i stedet å begynne å forkynne det budskapet man vil formidle.

I sesongen én og to tok man jo ikke noe særlig stilling til karakterenes oppførsel, men i spørsmålet om Isak er det ikke noen tvil om at man aktivt vil promotere homofili som livsstil. Fremfor alt vil man presentere homoseksuell kjærlighet som noe som er likt som, eller i alle fall likeverdig med, heterofil kjærlighet.

Dette viser seg også i de nesten overdrevne positive reaksjonene som Isak og Evens forhold skaper. Flere ganger møter vi Isaks kvaler når det gjelder om og hvordan han skal fortelle om legningen sin til vennene og familien sin.

Men til syvende og sist virker så godt som alle å reagere positivt: Isaks beste venn, Jonas, de andre i gjengen (etter først å ha vist litt usikkerhet), foreldrene… Til og med jentene i skolegården kommer bort til Isak og sier at ”det er sykt søtt med to gutter sammen” (3:10).

Trenger å møtes med kjærlighet og toleranse

Og så? Hva er problemet? Det kommer selvsagt an på hvordan man ser på saken. Det første jeg selv reagerer på handler om troverdigheten: er det virkelig rimelig at alle mennesker reagerer så overveldende positivt? På den andre siden sier jeg ikke at det hadde vært bedre om reaksjonene hadde vært negative.

Mellom 2 og 3 prosent av befolkningen identifiserer seg tross alt som homofile, og akkurat som alle andre minoriteter trenger de å bli møtt både med kjærlighet og toleranse.

Hat og frykt?

Det som blir problematisk er heller det som kommuniseres mellom linjene – nemlig at man er kjærlighetsløs eller dømmende om man ikke bare jubler over tanken på å leve ut sin seksuelle legning slik Isak og Even gjør. I en dialog mellom Sana og Isak sier Sana at ”hvis du hører noen bruke religion for å argumentere for hatet sitt, så ikke hør på dem. Fordi hat kommer ikke fra religion, det kommer fra frykt” (3:8).

På én måte er jo dette helt sant, i alle fall om man ser på den kristne troen. Problemet ligger i at det Sana sier kan tolkes som at alle innvendinger mot homofilt samliv skulle være begrunnet i hat eller frykt. Og sånn trenger det tross alt ikke å være.

Grunnen til at de fleste kristne motsetter seg samkjønnet sex er faktisk noe helt annet, nemlig at Bibelen så tydelig sier at sex bare hører hjemme i et ekteskap mellom en mann og en kvinne.

Ikke bare underholdnings-tv

Dette er riktignok et tankesett de fleste i Skam ikke deler. Og i bibelsk forstand er det viktig å si at det seksuelle forholdet mellom Isak og Even ikke er mer feil eller syndig enn de heteroseksuelle forhold og one night stands som passerer i revy ellers i serien. Men midt i alt dras vi likevel med av passionen og av de sterke følelsene som skildres.

Det er ganske enkelt vanskelig å uttrykke sin avvikende mening om samkjønnet sex etter at vi selv og hele klassen vår har sett sesong 3 av Skam!

Og det er akkurat det som er mitt poeng: Det er dette produsentene bak serien vil oppnå. Dette er ikke bare underholdnings-tv – det er påvirknings-tv.

Gud har vårt beste for øye

Som vi har vært inne på i en tidligere artikkel  i denne serien, er den kristne veien i spørsmålet om sex og forhold en smal vei. Det er en vei som plasserer det seksuelle samlivet innenfor en offentlig pakt mellom en mann og en kvinne. Men jeg tror fra dypet av mitt hjerte at dette er en meget god vei – faktisk den som vi alle gjør best i å vandre på.

Som kristne kan vi ikke forlange at folk som ikke deler vår tro skal velge å gå på denne veien fullt ut. Måten vi håndterer seksualiteten vår på må til syvende og sist være vårt eget valg – så lenge det ikke er til en åpenbar skade for noen andre.

Men den visjonen som Bibelen måler opp for seksualiteten er likevel noe helt annet enn det vi møter i Skam. Derfor er det viktig at vi ikke lar denne serien – eller noen andre av vårt samfunns stemmer – ta fra oss tiltroen til at Gud faktisk har vårt beste for øye når han gir oss den veiledningen som vi kan lese i hans Ord.