1 Peter 1,22-23: Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.

Hvordan ser du på andre kristne? Dette er et spørsmål som jeg vil at du skal tenke litt på. Når jeg tenker på andre kristne, er det da først og fremst de negative tingene som jeg henger meg opp i?

«Det var helt sikkert en del personer som ikke akkurat i utgangspunktet var bestevenner»

I dagens bibelvers gir Peter på vegne av Gud noen menigheter (1 Pet 1:1) et påbud om å elske hverandre. Men hvorfor i alle dager skulle de gjøre dette? De var sikkert ikke enige i alt. Det var sikkert ganske mange forskjellige personligheter her. Det var helt sikkert en del personer som ikke akkurat i utgangspunktet var bestevenner. Men likevel så er Guds påbud at de skal elske hverandre. Hvorfor?

På gresk finnes en egen verbform som blir kalt partisipp. Denne verbformen har vi også på norsk. Et eksempel på en norsk partisipp er «knust» (perfektum partisipp av å knuse). Det som kjennetegner disse partisippene, er at de ikke kan stå alene som eneste verb i en setning. La oss prøve oss litt frem på norsk. Går det an å skrive: «Noen knust pepperkakebyen.»? Nei. Vi må skrive. «Noen har knust pepperkakebyen». En partisipp må ha et annet verb som det kan støtte seg på.

«At vi er gjenfødt er «støttebenet» til hvorfor vi skal elske hverandre»

1 Pet 1:22-23 er en lang setning på gresk. I denne setningen finner vi blant annet partisippen «anagegennemenoi» som har blitt oversatt med «gjenfødt» i norske bibeloversettelser. Denne partisippen støtter seg på hovedverbet, som her er «elsk» i vers 22b. Denne formen for partisipp som her blir brukt føyer noe til hovedverbet, og i dette tilfellet gir partisippen oss grunnen for hvorfor vi skal elske hverandre. Hva har så dette å si for hvordan vi skal forstå disse versene?

Jo, i disse versene her får vi påbud om å elske andre kristne. Men dette er ikke bare en påstand som Peter kaster ut i løse luften. Nei. Han gir oss en nærmere forklaring for hvorfor de menighetene som han skrev til skulle gjøre dette, og hvorfor vil skal gjøre det i dag. At vi er gjenfødt står ikke alene, men er «støttebenet» til hvorfor vi skal elske hverandre.

Jeg skal elske min kristne venn, fordi han akkurat som meg er gjenfødt. Dette vil si at han er født på ny. Det har blitt skapt et nytt liv i han og i meg da vi ble kristne. Fortsatt er det nok mye, både hos andre han og hos meg som er mulig å irritere seg over, men vi har som kristne blitt søsken fordi vi har blitt gjenfødt. La oss derfor, fordi vi er blitt født på nytt, elske hverandre!

Ill.foto: le vent le cri på flickr.com