I Det gamle testamente (GT) finner vi mange profetier om Jesus. I tillegg finner vi mange personer, hendelser og institusjoner som peker frem mot Jesus, hvem han er og det han skulle gjøre da han kom til jorden. Påskelammet og utvandringen fra Egypt (2 Mos), bukken Gud gir Abraham å ofre i stedet for sin sønn Isak (1 Mos 22) og historiene om Noa og Josef er bare noen få av mange eksempler i GT. Men finner vi Jesus synlig tilstede og virkende i GT? Med unntak av de gangene det hintes om en treenig Gud (f eks. 1 Mos 1 eller 1 Mos 18), eller «Visdommen» fra Ordspråkene? Helt fra de første kristne og frem til i dag har mange ment at vi finner Jesus som «Herrens engel» (engel kommer fra det greske ordet angelos, som betyr budbærer). Her tales det ikke om en hvilken som helst av Guds engler eller budbærere – det er «the Angel of the Lord».

Budbæreren som er Herren

I flere av tekstene der vi møter Herrens engel, virker det som Herren og Herrens engel er én og den samme. Dette har ført til at mange teologer gjennom kirkehistorien, for eksempel Athanasius, Justin Martyr og Tertullian, mener at vi her møter den «preinkarnerte Jesus», Jesus før han ble menneske. Dette ble blant annet brukt som argument mot arianerne, som mente Jesus ikke var Gud. Herrens engel taler flere steder i GT direkte som Gud. Han taler ikke på Guds vegne – han taler rett og slett som Gud selv. Han blir også omtalt som «Herren». Her er noen eksempler.

Hagar, Saras slave, hadde flyktet ut i ørkenen etter at Sara hadde ydmyket henne. Da møtte Herrens engel henne, og talte til henne som om han var Gud, i «jeg»-form (1 Mos 16, 10). Hagar setter så navn på «Herren som hadde talt til henne: ‘Du er en Gud som ser meg’» (16, 13). Hagar fikk altså et møte med Gud, ikke bare en hvilken som helst engel. Vi ser noe lignende i historien om Abraham og nesten-ofringen av Isak (1 Mos 22).

Da Moses kom til den brennende busken var det Herrens engel som viste seg for ham (2 Mos 3, 2). Videre i kapitlet er det likevel Gud som taler direkte med Moses fra busken (3, 4-4, 13). Denne budbæreren er altså mer enn en budbærer – han bruker til og med Guds navn, «Jeg er» (3, 14). Et navn Jesus også bruker flere ganger i Det nye testamente.

Et annet eksempel finner vi i Dommernes bok. Mange kjenner kanskje historien om Gideon, som med Guds hjelp og 300 mann seiret over en stor hær. Da han ble kalt til sin tjeneste var det gjennom et møte med Herrens engel (Dom 6). Også her både omtales og taler budbæreren som Herren selv (6, 14).

Jesus blir kalt Ordet i Johannes 1. Herrens engel talte som om han var Gud selv. Kanskje er dette en av måtene vi kan se Jesus i Det gamle testamente på. For han var der. Som han selv sa til jødene: «Før Abraham var, er jeg» (Joh 8, 58).