Profetene har hatt en sentral plass i Det gamle testamentet og i Israel helt fra begynnelsen av. Abraham kalles profet, og den største profeten av de alle, Moses, blir vi kjent med i 2.Mosebok.

Profeter kunne opptre i grupper, men det var også vanlig at profeter opererte på egenhånd. Det er kanskje disse vi kjenner best. Eksempler på enkeltprofeter er Jesaja, Jeremia og Esekiel.

På vegne av Gud

Men hva gjorde egentlig en profet? I Det gamle testamentet snakket profetene på vegne av Gud. De hadde fått et profetord fra Gud som de skulle videreformidle, noe de ofte gjorde ved å først si: «så sier Herren», for deretter å uttale profetordet.

Profetene kunne profetere om litt av hvert, men de fleste profetene i Det gamle testamentet profeterte om dom, enten for Israel eller nasjonene rundt.

Profetenes samtid

Vi har lett for å tenke at profeter var mennesker som fortalte om det som ville skje i fremtiden. Men det er ikke helt presist. Budskapet deres gjaldt først og fremst profetens samtid, selv om det noen ganger også pekte fremover mot noe Gud en gang ville gjøre.

En av de mest interessante profetiene i Det gamle testamentet som peker mot noe fremtidig,  er om en profet selv. I 5.Mosebok sier Moses:

Da sa Herren til meg: (…) Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. (5.Mos 18, 17-18)

Jesus er profeten

Disse ordene ble grunnlag for spekulasjon blant Israelsfolket. Hvem er denne profeten? I Johannesevangeliet leser vi at Døperen Johannens blir spurt om å være denne profeten, hvorpå han svarer nei.  (Joh 1, 19-21) Peter bekrefter senere i Apostlenes Gjerninger 3,22 at Jesus er denne profeten som Moses snakket om.

Det er kanskje rart å tenke på Jesus som en profet, det er lettere å tenke på ham som Gud, konge eller Messias. Men det er viktig å huske på at disse rollene og oppgavene ikke utelukker hverandre. Jesus var også en profet, og det bekrefter han flere steder (blant annet i Luk 13:33). Men han var mye større enn alle profetene i Det gamle testamentet:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. (Heb 1, 1-2a)

Forfatteren av Hebreerbrevet gir her Sønnen (Jesus) en større rolle enn profetene i Det gamle testamenet. Og det er ikke så rart. For da profetene i Det gamle testamentet formidlet Guds budskap på vegne av Ham, så tok Gud selv bolig i Jesus. Jesus kunne derfor tale på egne vegne og si rett ut:

Dere har hørt det er sagt til forfedrene (…). Men jeg sier dere: (Matt 5, 21-22a)

Jesus talte med en unik autoritet, fordi han ikke bare var en profet og en budbærer. Han var Gud selv.