Guds gaver: Nåden

Den gaven som det er aller mest snakk om i Bibelen, som er den aller største og viktigste vi kan motta, er nåden. 

Igjen og igjen fremheves det i Bibelen at dette er en GAVE. Det er ingenting vi kan gjøre for å fortjene å få gaven, heller ingenting vi kan gjøre som diskvalifiserer oss fra å få den. Men – vi må velge å ta i mot, velge å si: ja, takk! 

Lik gave til alle

Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. (Rom 5, 15)

Alle får den samme gaven. Alle trenger den like mye, og er like avhengige av den for å igjen få leve nært til Gud.

Den er som en julegave du ikke skrev på ønskelisten, men som du virkelig trenger. Og når du får den – forstår du ikke hvorfor den ikke sto øverst på lista di. Det er tidenes gave! 

I det laveste

Da Gud skulle gi denne tidenes gave, og starte verdens største redningsaksjon, kunne vi kanskje sett for oss at det skulle skje virkelig tydelig. Men det startet i det laveste. Gud kom nær, helt nær. Gjennom Jesusbarnet, som ble født i en stall, startet aksjonen.

Dermed blir dette lille barnet, verdens frelser, den aller største julegaven av alle. Guds gode gave til oss er at han gav seg selv, slik at vi kunne få leve en evighet med ham. 

Det skjedde i de dager
om natten
langt fra de store beslutningene og alt det viktige i verden
ute på marken

en himmelsk hærskare av engler lyste opp den mørke natten
og himmelkoret sang: Ære være Gud i det høyeste! 
så ble det mørkt
så ble det stille
så ble alt som før
noen forskremte gjetere hørte og så
Da de fortalte
gjemte Maria ordene i sitt hjerte og grunnet på dem
troen som kan flytte fjell
håpet om det vi ikke ser
kjærligheten som er sterkere enn døden
alt dette kan et lite hjerte romme
for det største er gjemt i det minste
det høyeste i det lave
det sterkeste i det sårbare
ikke se opp
se ned
mot det lille
det minste 
det lave

ære være Gud i det laveste 

(Jarl Bøhler, sykehusprest)