Dette hevder i alle fall Roy Keely, som sier at vi i vår digitale verden har tatt bort muligheten til å kjede oss, i en verden full av apper, spill, Instagram, likes og nyheter. Vi trenger ikke lenger sitte der å ha «ingenting å finne på». Det finnes alltid noe et tastetrykk unna.  Men kan det være at vi går glipp av noe på veien?

Sjelden luksus

Dagdrømming, kreative tanker, lange tanker… Ordene er blitt en sjelden luksus i vår digitale verden full av multitasking, korte klikk og raske blikk på mobilen.

I fjor kom den første boka om digital balanse på norsk: Logg av, der forfatterne argumenterer for en god balanse så vi begrenser teknologien og ikke omvendt.

Trengs mental plass for dagdrømming

For det er vanskelig, sier de, å lære noen å dagdrømme hvis de allerede har vanen med å fylle på fra en feed, istedet for fra drømmer, tanker og inntrykk. Ikke minst evnen til å reflektere og lytte til seg selv, til andre og til Gud, trenger mental plass.

Myten multitasking

Det hevdes at vi er blitt bedre på å multitaske, men sannheten er heller at vi singeltasker bedre, med kjappere overganger fra en ting til den neste- noe som til slutt spiser opp konsentrasjonen og fokuset vårt, og forstyrrer de gode prosessene. Hjernene våre er ikke skapt til å multitaske- vi er ikke maskiner! Hvem har vel ikke fått en melding midt i noe viktig, og øyeblikket etter spurt seg- hvor i alle dager var det nå jeg var igjen? Og et sted litt langt bak murrer en fornemmelse av at noe var viktigere enn enda en video på Youtube.

Lange tanker

Når vi hele tiden avbrytes fra øyeblikket vi er i, mister vi muligheten til å tenke lange tanker. Undersøkelser viser at folk leser mer hele bøker på lesebrett enn på et nettbrett som gir muligheten til å spore av og over på en annen app. Og når vi går fra tre timers lesetid i en god bok som virkelig fengsler, til ti sekunders lesefiks av ubetydelige «nyheter», så skjer det noe med oss.

Hangen til å spore av

Lange tanker er god jord for både kreativiteten, overskuddet og møtet med Gud. Kanskje er det ikke så rart at flere forfattere fortsatt skriver på skrivemaskin, eller blokkerer internett når de skriver. De vet at hangen til å spore av kortslutter den kreative prosessen.

Min daglige bønn

Min daglige bønn på vei til bussen er derfor: Vekk min kjærlighet, så jeg bekjenner ditt navn, holder fast ved ditt ord, hører din røst, og åpner for ditt nærvær. Uten musikk på øra og øya i en app. For kanskje forholdet mitt til Gud også trenger noen teknologifrie soner inniblant. Så gjør det ikke så mye at jeg «bare» er ute og går, for jeg blir klar over Guds godhet i mitt liv, gjennom de små tingene som jeg så altfor lett overser i mine digitale distraksjoner.