Da Jesus ble forlatt av Gud

«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46)

Å bli forlatt er noe av det verste vi kan oppleve. Og det blir enda verre når det er av noen som står oss nært.

C. S. Lewis sa det slik om Jesu situasjon: «At Gud er ‘skjult’ oppleves nok mest smertefullt av dem som står han nærmest, og derfor vil Gud selv, i et menneskes skikkelse, føle seg mer forlatt enn noen annen».

Men kan Gud forlate Gud? Det virker jo som en selvmotsigelse, eller i verste fall schizofreni? Men det er dette som er det store i at Jesus ble korsfestet, og at han kom til verden i det hele tatt. Han ga fra seg den posisjonen han hadde, og tok min posisjon i stedet, for at jeg skulle slippe å bli forlatt av Gud!

En fortjent dødsstraff

Da Jesus sa disse ordene, visste nok mange av de som stod rundt at dette er et sitat fra begynnelsen på Salme 22 fra Det gamle testamentet.

En klok kristen mann stilte seg spørsmålet om det står fire beretninger om korsfestelsen, siden det står i alle de fire evangeliene. Men han kom fram til at, nei, det er hvert fall fem eller seks.

I tillegg til fortellingene i de fire evangeliene i Det nye testamentet, tar han også med Salme 22 og Jesaja 53, som peker frem mot at Jesus skal lide mange hundre år før han kom til jorda! Og dette bekrefter Jesus når han siterer fra Salme 22, når han skal beskrive hvor grusom situasjonen hans er.

Jesus hang på korset med en vanvittig byrde. Han bar alle mine synder, dine synder, og alle synder som har blitt gjort i løpet av historien, både før og etter han.

Jeg hørte en gang en som sa at aldri har en dødsstraff vært mer fortjent enn da Jesus døde på korset. Det var bare ikke han som hadde fortjent den.

Jesus ble forlatt av Gud, for at vi skal slippe å bli det.