Evangeliets to hender

Vi sier ofte at evangeliet har to hender.

Med den ene hånden skal vi gi hjelp til de som lider, sulter, fryser og er ensomme. Dette kalles nødhjelp, utviklingsarbeid eller barmhjertighetsarbeid.

Jeg var selv mye involvert i sånt arbeid da jeg bodde i Romania. Vi hadde dagsenter for gatebarn, hjalp prostituerte, gamle og fattige. Det var veldig lærerikt og meningsfylt.

Å gi slik hjelp er viktig fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde og alle mennesker er like verdifulle, uavhengig av hudfarge og tro. Slik er vi med og gir mennesker håp og verdighet.

Hjelpen har verdi i seg selv

Med den andre hånden gir vi de gode nyhetene om Jesus, tilgivelse for synd og håp om et evig liv i himmelen. Dette evangeliet har kraft i seg til å forvandle et menneske.

Det er viktig at den ene hånden ikke gjør jobben til den andre. Da kan det bli forvirring. Vi skal heller ikke hjelpe et menneske med det motivet at det ved et senere tidspunkt muligens kan bli frelst. Menneskene som får hjelp er nemlig ikke «objekter» – de er mennesker.

Hjelpen har verdi i seg selv. Den blir gitt til medmennesker som er elsket av Gud.

Likevel henger de to armene sammen. De er del av samme kropp. Det er fordi jeg selv har blitt møtt med Guds godhet som er med og motiverer meg til å gi godhet til andre mennesker.

Utstyrt med et evangelium som har to hender, er det kraft til å forvandle verden.