Ett år i en annen verden
Ved tilfeldigheter havnet Hanne i Elfenbenskysten i år. Det har allerede vist seg å fylle både hode og hjerte med inntrykk.
11. september 2015
Jeg er en veldig ubesluttsom jente, og atter en gang var jeg i tvil om hva jeg skulle gjøre til høsten. Plutselig, litt tilfeldig egentlig, fikk jeg muligheten til å være ettåring i Elfenbenskysten- og det kunne jeg ikke si nei til!
Det har jeg ikke angret på heller. Nå har jeg faktisk vært her nede i en måned allerede. Både hodet og hjertet er fylt av inntrykk. Jeg må si at jeg gleder meg til resten av året! Min hovedoppgave er å hjelpe to av de eldste norske misjonærbarna med lekser, hvor det meste går på engelsk. Ellers går det i mye leking og «fredagsklubb» for barna, og etterhvert skal jeg kanskje være med på en søndagsskole. Jeg får også vært med på endel prosjektbesøk og utflukter sammen med de to norske misjonærfamiliene.
Oui Merci
Den andre uka startet jeg med franskundervisning. Jeg kunne bare si «merci» og «oui» da jeg kom ned hit, og skjønner nå at det å lære språket kanskje kommer til å bli det mest utfordrende. Likevel gleder jeg meg til å kunne lage enkle setninger, kunne snakke med mennesker om smått og stort, og ikke minst å kunne klare meg litt selv. Nå er jeg ganske avhengig av enten misjonærene eller barna som tolker…
Et nytt land
Elfenbenskysten er et annerledes og spennende land. Trafikken og veiene er et kapittel for seg selv, og her finner man jobber som «parkerings- guide», og skreddere med symaskinen på skuldra og saksa som bjelle som vandrer langs gatene.
Jeg husker at det som overrasket meg mest da jeg kom, var hvor grønt det er her. Det er derimot ganske varmt, men den verste tiden begynner ikke før i desember. Da er det klamt å måtte gå i lange skjørt eller bukser over knærne. Likevel er det greit å kle seg litt likt som de lokale, for som hvit får man helt utrolig mye oppmerksomhet.
Enorme kontraster og presidentvalg
I slutten av oktober skal det holdes nytt presidentvalg her i Elfenbenskysten. Mest sannsynlig kommer det til å gå helt greit, men for sikkerhetsskyld drar vi nordmenn ut av landet akkurat da. Elfenbenskysten har tidligere hatt flere kriser og militærkupp rundt valg, noe som har ført til at landet ikke har kommet seg så langt framover.
Det finnes også enorme kontraster her. Mennesker med svære palass og eget svømmebasseng i hagen bor rett ved siden av mennesker som har søppelposer og plankebiter til vegger, og som lever av å selge egg langs veien.
Da er det jammen godt å vite at Gud er en rettferdig gud som ikke gjør forskjell på folk. At vi alle har akkurat like stor verdi og er høyt elsket av Han, og også at vi alle er syndere og trenger Jesus akkurat like mye for å kunne komme til himmelen.
Jeg ser fram til dette året, og tror jeg kommer til å lære masse. Både om kulturen, om meg, og om en Gud som er her med meg- også når ting blir utfordrende.
