Engler på murene
Plutselig stoppet den kommunistiske røverbanden skytingen og flyktet fra stedet misjonærene bodde. Hva var det de hadde sett?
NLM i Kina
Norsk Luthersk Misjonssambands (NLMs) første misjonærer dro til Kina i 1891. Og frem til 1949 var faktisk Det norske lutherske Kinamisjonsforbund navnet til NLM, noe som naturlig nok ble endret da misjonærene måtte flykte fra landet.
I kjølvannet av borgerkrigen i Kina på begynnelsen av 1900-tallet samlet mange militære sjefer sine egne småhærer som røvet og herjet.
Plagene med slike røverherjinger fikk også misjonærene erfare. Ofte måtte misjonærene rømme fra stasjonene. Flere kinesiske misjonærer mistet livet, og de materielle skadene var store.
Byen kom under ild, men plutselig sluttet skytingen. Hva hadde skjedd?
I 1931 ble Yunyang [et område i Kina der NLM-misjonærer holdt til] angrepet av kommunistene. Misjonærene rakk ikke å flykte. Byen kom under ild, men plutselig sluttet skytingen. Hva hadde skjedd?
Om morgenen, da byportene ble åpnet, tok to misjonærer seg en tur ut på landet for å se til noen av de kristne der. I et kristent hjem ble det fortalt misjonærene at de kristne der ikke hadde lidd noen overlast. Kommunistene hadde vært innom den kristne bondefamilien på tilbaketuren og hadde da fortalt en underlig historie, som misjonær Asbjørn Aavik fortalte videre i Ved Juletid 1936:
Jo, sa offiseren, på den ytterste muren stod det noen høye skikkelser
Vi kom inn i den første kristne heim. De satte to krakker fram. Vær så god og sitt!Nei, de hadde ikke gjort dem noe vondt. De bad om drikke, og kjøpte noen høner, som de betalte godt for. De var innom på tilbakeveien og, fortalte bonden vi snakket med. Da hadde de sånt hastverk. En av dem som var oppom her, var sikkert en offiser. Han kom til hest, og hoppet av her i tunet.
– Si meg, bonde, er det to murer omkring Yünyang? spurte offiseren.
– Nei, svarte jeg.
– Jo, vi så to murer, gjentok han.
– Jeg er født her, og er gammel nå, så jeg skulle vel vite det.
– Men si meg bonde, sa offiseren igjen. Han kom enda nærmere. Er det utenlandske soldater i Yünyang?
– Nei, det har det aldri vært.
– Jo, sa offiseren, på den ytterste muren stod det noen høye skikkelser. De hadde side, gule klær, og ansiktene var hvite som porselen. Alle hadde de sverd i hånd. Da våget ingen mann å kjempe mer. Alle flyktet.
Forunderlig, sa bonden og så på oss. Vi så på hverandre, vi to misjonærene – og forstod.
(Utdrag fra Erik Kjebekks bok «Kallet fra Kina». Gjengitt med tillatelse fra Lunde forlag)
Foto: Júlio B / flickr.com
