I påsken var jeg så heldig at jeg fikk være med ungGlobal på misjonstur. Vi var åtte unge voksne som pakket kofferten og reiste avgårde til et land langt, langt borte i Midtøsten.

Da vi var i landet, var det ramadan – islams hellige fastemåned. Fra soloppgang til solnedgang er det fastetid. Ingen mat eller drikke. Dette var ulovlig også for oss turister. Spennende å få oppleve ramadan på nært hold!

Delte tro og liv

Det var utrolig spennende å oppleve landet, kulturen og misjonsarbeidet, men det er likevel noe annet som ga meg mest inntrykk.

Jeg er er utrolig takknemlig for det kristne felleskapet.

På kveldene delte vi våre personlige troshistorier med hverandre. Mange av oss kjente ikke hverandre fra før, men likevel delte alle åpent og ærlig om liv og tro – både vonde og gode opplevelser.

Det høres kanskje ikke så sykt ut, men å ha et så tydelig fokus, sammen, ga meg utrolig mye. Det inspirerte meg og vi ble påminnet om hva som virkelig betyr noe. Jeg er er utrolig takknemlig for det kristne felleskapet.

Jeg tror vi kan lære noe av muslimene når det kommer til dette punktet.

Den ene misjonæren der nede beskrev det å dele tro og liv som å få komme inn på «hellig grunn» til hverandre. Å dele liv og tro med kristne søsken anbefales!

Kan vi lære noe av muslimene?

Jeg er sjeleglad for at frelsen i Kristus ikke er gjerningsbasert, men det betyr ikke at gjerninger i seg selv er en dårlig ting. Jeg tror vi kan lære noe av muslimene når det kommer til dette punktet.

Det var fascinerende å se hvor dedikerte de var til det de trodde på. Hele hverdagen levde de som at Islam var sant. Fasting og bønn fem ganger til dagen, for å nevne noe.

Fokuset lå mye på bønn og relasjonsbygging.

Med dette mener jeg ikke at vi skal faste og be fem ganger om dagen, men jeg tror vi kan lære litt av muslimene sin dedikasjon til hva de tror på. Det fantes ingen tvil om hva de trodde på. Vet alle du kjenner at du er kristen og hvor mye det betyr for deg?

Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol 3,17)

Krevende misjonsarbeid

Vi fikk besøke norske misjonærer i dette landet hvor evangelisering er ulovlig. Fokuset lå mye på bønn og relasjonsbygging. Det virker krevende å drive misjon et slikt sted, men det var godt å se at misjoærfamilien var ved godt mot selv om de ikke alltid så konkrete «resultater» av arbeidet.

Vær glade i i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen. (Rom 12,12)

Interessant å se og lære om misjonsarbeidet som blir gjort der nede – la oss huske på dem i bønn.

Moskébesøk 1. påskedag

På første påskedag var vi i landets største moské – diger og majestetisk. Det var spesielt å få omvisning i dette svære bygget, ikke bare grunnet dens storhet, men også på grunn av hvilken dag det var.

De skulle bare skjønt at de ikke trenger å streve for frelsen

Det var 1. påskedag, samme dag som Jesus stod opp igjen fra døden. Det ble en stor takknemlighet for meg å bli påminnet at Jesus allerede har vunnet for oss.

Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet. (Joh 19,30)

Så var det litt trist å se alle muslimene rundt seg som daglig strever for å oppnå frelsen – de skulle bare skjønt at de ikke trenger å streve for frelsen. De skulle bare visst at Jesus allerede har seiret, og at det også gjelder for dem.

La oss be om at muslimene må få møte Jesus og se at de slipper å jage etter frelsen, men at det er fullbrakt!

Takk for en lærerik tur!