Nå skal vi studere et vers i Bibelen. Det handler om misjon.

Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem, Judea, Samaria og like til jordens ender. (Apostlenes Gjerninger 1,8)

Venter på Den hellige ånd

Jesus sier dette samme dag som han reiser til himmelen – altså Kristi Himmelfartsdag – 40 dager etter påske og 10 dager før pinse.

I vers 4 sier Jesus at disiplene skal vente på at Den hellige ånd skal komme. Dette skal gjøre dem i stand til å gi evangeliet til andre mennesker. Disiplene vet ikke hvor lenge de skal vente, men vi som har lest neste kapittel vet at det tok ti dager før det skjedde.

I vers 6 spør disiplene om det er da Jesus skal komme tilbake og gjennomrette sitt rike. I vers 7 sier Jesus at disiplene ikke får vite når verdens ende skal komme. De skal være opptatt av noe annet; nemlig å drive misjon.

Disposisjon

På skolen lærte jeg hvor viktig det er å lage disposisjon når man skal skrive en tekst.

Og det er nettopp det Lukas (som skrev Apostlenes gjerninger) gjør i dette verset. Han gir oss rett og slett disposisjonen for de 28 kapitlene i boken.

De første syv kapitlene handler nemlig om det som skjedde i Jerusalem. Kapittel 8 til 12 handler om Judea og Samaria, mens den siste delen fra kapittel 13 og utover, handler om resten av verden.

Misforståelse #1

Når man leser en tekst, bør man alltid tenke gjennom hva teksten kunne bety for de som først hørte den. Deretter kan man tenke gjennom hva teksten betyr for oss som leser den i dag. Og her kan vi møte første mulige misforståelse.

Fordi vi ønsker å finne ut hva teksten betyr for oss i dag, så kan noen for eksempel bytte ut «Jerusalem» med hjemstedet vårt. «Judea» kan byttes ut med Norge, «Samaria» med innvandrere, mens «jordens ender» betyr rett og slett utlandet.

Det er lett å tenke at misjon blant andre folkeslag ikke er så viktig som misjon hjemme.

Så tenker vi følgende: siden Jesus sa vi skulle være vitner i Jerusalem, og Jerusalem er vårt hjemsted, så skal vi først fortelle om Jesus hjemme.

Og her oppstår misforståelsen: problemet er at Jerusalem ikke er hjemstedet til disiplene. De kom fra Galilea, langt nord i Israel. Faktisk, så likte ikke disiplene Jerusalem særlig godt.

Derfor kan ikke Jerusalem bety vårt hjemsted. Hvis Jesus mente disiplene skulle begynne å oppfylle misjonsbefalingen hjemme, så ville han sagt at de skulle være vitner i Galilea. Men Galilea står ikke på listen.

Misforståelse #2

Fordi «Jerusalem» står først på listen og «jordens ender» står sist på listen, er det lett å tenke at misjon blant andre folkeslag ikke er så viktig som misjon hjemme.

Alle mennesker har lik rett på å høre evangeliet – ikke bare de som bor der vi er.

Dette sier ikke teksten. Faktisk, når vi leser teksten nøye, ser vi at det står «både i» Jerusalem og jordens ender. Altså, Jerusalem og Jordens ender er like viktig.

Dette forteller oss at alle mennesker har lik rett på å høre evangeliet – ikke bare de som bor der vi er.

Misforståelse #3

Teksten sier vi skal «være vitner». Jeg har av og til hørt noen si at dette betyr at vi ikke trenger å bruke ord når vi skal vitne om Jesus. Det er nok å bare «være».

Det er ikke dette teksten sier. Spørsmålet er: hva skal vi «være»? Jo, vi skal være vitner. Ordet vitne kan også brukes om et vitne i en rettssak som skal fortelle om noe han har sett eller hørt.

Å komme i vitneboksen uten å bruke ord, det er ikke så veldig effektivt. Derfor skal vi være vitner med ordene våre (og selvsagt med gjerningene våre – begge deler er like viktig).

Befalingen

Misjonsbefalingen heter ikke misjonsanbefalingen. Det er altså en befaling – og ikke noe vi kan gjøre hvis vi føler for det.

Legg merke til at Jesus bruker ordet «skal» i teksten. Dette betyr at misjonsbefalingen er viktig.

Slik forstår vi at alle kristne er kalt til å være med å gi evangeliet til andre mennesker.