Det har vært knyttet stor spenning til dette albumet, ettersom den tidligere hovedvokalisten Peter Furler (forlot bandet i 2009) og bassisten Phil Joel (forlot bandet i 2006) er tilbake igjen.

To ulike hovedvokalister på samme album

Det var nok ikke mange, selv ikke Newsboys egne medlemmer, som hadde trodd at de gamle medlemmene skulle komme tilbake. Så hva skjedde? I The story behind the album, på Deluxe-albumet, forteller Furler at han for noen år siden ble kontaktet av Newsboys for å bli med på sangen The Cross has the final word. Deretter begynte de naturligvis å prate, og etter litt prøving og feiling endte det med et nytt samarbeid.

Albumet bærer preg av vekselsvis variasjon mellom 90-tallsstilen til Furler og nåværende hovedvokalist Michael Tates mer moderne stil. I flere av sangene synger de ulike vers, mens de også synger en del sammen.  Spørsmålet blir da om de har klart det på en god måte? Svaret er vel både og.

Rocka lovsang

Noe av det Newsboys mestrer bra med deres nye utgivelse er de tydelige og solide tekstene. Budskapet er ikke kamuflert, slik som vi ser tendenser til i tekstene til flere og flere kristne artister. Hovedfokuset er på hvem Gud er, og hva han har gjort for oss, og ikke først og fremst mer selvsentrerte tekster om hva Gud gjør i oss og hva vi skal gjøre for Gud.

Every promise that You speak
Every word is life to me
I am breathless, I’m in awe
Here with You, here with You

De fleste sangene har en rocka stil, med sitt klimaks av fengende rytmer i Love One Another. Men teksten i denne sangen er på sin side muligens den svakeste på albumet: «Love each other, sister and brother, don´t hurt each other».

Da jeg hørte gjennom albumet første gang lurte jeg på om albumet bare var en samling av gamle Newsboys-sanger. Med andre ord bærer flere av sangene med seg preget fra da Furler var vokalist. Det gjelder nok spesielt sangene Rejoice, Never Setting Sun og Worth Fighting For. 

Mine fire favoritter

Selv om jeg tviler på at noen av sangene fra dette albumet vil slå like godt ann som God´s not dead, Your love never fails og I believe, så er det likevel flere godbiter å ta med seg fra utgivelsen.

Greatness of Our God

Sangen løfter og ærer Gud, Kongenes Konge, opp der han fortjener å være, nemlig på tronen.  Guds karakteristikker som storhet, makt og styrke løftes fram som noe som fortjener ære. Remixen er også stilig!

But there is only one God Who can save the day
So clear the stage, prepare the way
’Cause Heaven and Earth are singing

This i Know

Denne sangen har en tydelig og god tekst om hvem Gud er og Hans løfter for oss. Sangen er rocka, men også på grensen til pop. Både gitarriff og synthpad gir låta et typisk lovsangspreg.

Only the Son 

Dette er en av de mer livlige sangene på albumet, som også har en god EDM-versjon. Sangen tar utgangspunkt i teksten «Vi tilber deg med takknemlighet, for alt du har gjort og alt du gjør».  De bruker også navnet Yeshua, det hebraiske navnet for Jesus.

Symphony

Igjen, en tekst om å gi Gud ære, med hele livet! Det Gud har gitt oss kan vi ikke kaste bort, vi må bruke det til å ære Gud. Trommene i sangen er mikset slik at de høres store ut, som gir et svært lydbilde. Fiolinlydene i bakgrunnen underbygger også tittelen Symphony. Et friskt pust på albumet.

So let my life be, let my life be
A symphony, a symphony
Every breath that I breathe
Lord I wanna bring You glory, glory

OK+

Som en ganske stor Newsboys-fan (som hoppa opp og ned på første rad da de var på Skjærgårds i 2014, noe jeg ellers aldri gjør på en konsert), må jeg si at jeg er ok+ fornøyd med denne utgivelsen.

På en side har de kommet med en del låter jeg lett legger til spillelistene. Det er pop-rock, med typisk Newsboys-stil og solide tekster. De har jobbet svært godt med selve produksjonen av albumet og virkelig forsket på ulike lyder, som gir albumet et godt helhetsinntrykk.

Likevel hadde jeg nok personlig ønsket at det var enda mer nytt. Man føler på en måte at man har hørt det før.

Hør albumet i sin helhet her: